Vond drøm

I stad hadde jeg en liten stund der jeg ikke hadde vondt noen steder. Tenk det, verken fysisk eller psykisk vondt. Herlig. Men det er også ganske rart? Jeg mener, det skal jo ikke være sånn at man er vant til å ikke ha det bra, og reagere når man plutselig har det helt fint. Jeg skulle ønske det var sånn at jeg hadde det bra mesteparten av tiden, og heller reagerte litt når jeg kanskje plutselig fikk vondt i hodet, eller ble litt trist for noe.

Noen som skjønte? Hm.. Det jeg egentlig tror jeg vil fram til, er vel at jeg synes livet er dritturettferdig for tida.. Jeg er egentlig fly forbanna, men jeg veit ikke helt hva eller hvem jeg skal rette sinnet mitt mot, for det er ingen som kan noe for det her. Jeg kunne ikke gjort noe annerledes, legene kunne ikke gjort noe annerledes og samme hvor mange glass jeg knuser i sinne, er det fortsatt kreftceller i kroppen min.

Tenk om jeg bare kunne våkne en morgen, så var alt detta en vond drøm?

Kommentarer

  1. Jeg synes du er kjempeflink til å takle denne vanskelige situasjonen, Maren-Sofie - og jeg er veldig, veldig glad og takknemlig for at du tilbringer så mye tid sammen med meg. Det skaper nemlig en slags trygghet hos meg midt oppi en livssituasjon som nærmest er et mareritt - du skulle aldri behøve å oppleve så mye vondt! Godklemmer fra mamma'n

    SvarSlett
  2. Huff! Blir enda mere virkelig for meg når jeg leser sånne følelser:S
    Du er en tøffis! Og dette klarer du selv om du føler at du er hjelpesløs akkurat! Finn deg noen ting du faktisk kan knus og ødelegge, få ut litt aggresjon! De svarer heller ikke tilbake:P
    Er her for evig og alltid:D:D:D:D
    Stor klem;)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

LEUKEMI

Leukemi vs Myalgisk Encefalopati

19. oktober