mandag 14. juli 2008

Gjeeeesp

Det er egentlig ikke mye nytt å fortelle. I det siste har jeg vært veldig trøtt og slapp, kan sovne på de merkeligste tidspunkt og steder, og det kan være direkte vondt å måtte stå opp om morgenen. Men noen dager blir faktisk sånn at jeg er "stolt" bare jeg kommer meg ut av senga, da har jeg hvertfall utretta dèt den dagen.

Så ille er det ikke nå da. Jeg har hatt noen gode dager i det siste, vært mye ute. Må liksom gjøre noe og få tiden til å gå når jeg først er i form til det. Var sammen med Monica og Siv hjemme hos Monica en kveld for en stund siden, det var så koselig! Følte vi liksom brøyt den "isen" som gjerne kan komme når man ikke møtes så ofte, og jeg kosa meg ordentlig asså! (Også fikk jeg bursdagsgave, siden jeg var syk når bursdagen eeegentlig skulle feires, hihi, glad) :D

Har vært et par ganger på riksen siden sist jeg skrev også, men det er ikke mye nytt derfra. Er inne hver mandag, tar blodprøver og viser at jeg er oppegående. Ellers er det stille på donorfronten; de sier ikke noe, og jeg spør heller ikke. Lar det være sånn, inntil videre (får se hvor lenge jeg klarer det). Går augustmåned, og jeg ikke hører noe, da føler jeg at jeg kanskje må få litt mer svar på hva som egentlig skjer.

Jeg kan jo ikke være så vrien å finne en match til, vel!

Noen timer, en sjelden gang, så har jeg ikke kreft. Det er fint. Mesteparten av tiden så har jeg det, og det er tankene om og rundt det som er i hodet mitt, for det meste. Jeg har problemer med å konsentrere meg om andre ting. Jeg er glemsk, surrete og klarer ikke engang å lese et brev uten å "komme ut av det". Det er slitsomt å ha et sånt "slitent" og kaotisk hode hele tiden, sikkert for de rundt meg også.

I dag møtte jeg en mor (som jeg har snakket litt med tidligere om datteren som har det samme som meg) sammen med datteren, som akkurat er blitt transplantert. Om du leser dette; jeg heier på deg!
Det var veldig godt å se at det går bra, og det er så verdifullt for meg å se at man fortsatt er "et helt menneske" etter alt det en må igjennom under en sånn behandling. Jeg ser opp til deg nå, vet du ;) Ønsker deg all lykke til videre.

Snart skal mamma og jeg en uke til Skagen, det skal bli fint! Jeg har bestilt fint vær, men uansett så skal vi bare ha feeerie og kose oss (og sykle!). Før det skal vi på en liten familietur til Dyreparken i Kristiansand, nå må bare disse tantebarna se å bli friske! ;) (Haha, se hvem som snakker, liksom). Begynner på litt kjipe piller igjen neste mandag, men jeg håper at formen skal holde seg sånn passe grei. Å være trøtt går jo fint, så lenge jeg ikke har veldig vondt noen steder skal jeg smile :)

Smil er forresten godt. Mmm. Er bare sånn litt over gjennomsnittet glad i godis. Akkurat som legene på riksen, de spiser marsipanbrød til den store gullmedaljen :D

Ingen kommentarer: