Sommer, sol og et snev av virkeligheten

I dag har det endelig vært litt sommervær igjen :D Har vært på Krok med familien, kjørt båt og til og med bada! Årets første bad ble altså litt seint, men jeg har jo vært veldig forkjøla da, så det får være unnskyldningen. Etter strandtur var vi på kinesisk restaurant, spiste kjempegod mat, og i kveld har jeg slappa av hjemme hos mamma.

Nå er jeg hjemme igjen, måtte jo hjem til pillene.. Hehe. Fikk litt hetta her i stad, for hadde ikke fler igjen, men jeg fant noe i "medisinskuffen", så da er alt i orden i kveld og.
Ellers er formen ganske så lik som sist jeg skrev, veldig mye trøtt og sliten. Føler jeg ser konstant uopplagt ut med blå ringer under øynene. Men, men.. Det får være en liten pris å betale.
Drikker store mengder med vann om dagen, føler liksom det "hjelper" cellegifta gjennom kroppen. Følgende av det er jo at jeg også samler litt på vannet, så nå på kvelden kjenner jeg at beina er tunge, og jeg kan se ganske tydelig at jeg er hoven. Når jeg går med sokker så får jeg sånne dype "sokkemerker". Jeg har heldigvis vanndrivende piller som jeg kan ta hvis det blir for ille, også gjelder det bare å sitte litt med beina opp åssån, så fort jeg har sjansen til det :)

I går var jeg på kino og så Mamma Mia, den var fin altså! Morsom, men samtidig litt sånn.. Hm.. Jeg ble ganske tankefull etterpå. Var jo mye basert på kjærligheten en mor har til barnet sitt, vanskeligheten av å skulle "gi slipp" på henne når hun er gammel nok. Den vekka både tanker om hva mamma må føle om det å ha en syk datter, det å "gi slipp" på meg ble liksom i en litt annen mening for meg. Ikke at jeg skulle reise ut å oppleve verden, gifte meg, flytte hjemmefra eller noe sånt. Men rett å slett det å bare bli borte, ikke overleve.
Jeg har ingen planer om å bare bli borte, men, selvfølgelig, redselen og faren for det er der. Jeg er jo redd for å dø.

Gleder meg til noen fine dager til uka igjen, da skal jeg til Dyreparken med tantebarn og resten av "gjengen". Det blir moro! Og neste helg drar mamma og jeg til Skagen, sommer og sol <3

Kommentarer

  1. Kjære Fia-mia
    Jeg syntes Mamma Mia-filmen var veldig morsom fordi den presenterer ABBA-musikken på en frisk og feStlig måte, som fremkaller mange gode minner. Men den baserer seg jo på et alvorlig tema om en mammas vansker med å gi slipp på sin datter - det var vel derfor jeg også opplevde at en del av filmen fremkalte noen såre følelser hos meg. Jeg var nemlig så stolt da jeg i 2005 på en måte ga litt slipp på deg da du ønsket å flytte til Bærum. Jeg visste godt hva du sto for, og stolte dessuten helt og holdent på at du var i stand til å ta vare på deg selv - og at du ville si ifra til meg hvis det skulle dukke opp problemer. Hvor lite vi ante om hva som skulle dukke opp, Maren-Sofie!

    Filmen fremkalte mange såre tanker om hvordan jeg så inderlig skulle ønske at din løsrivelses- og modningsprosess skulle være - og alt jeg synes du går glipp av slik situasjonen er i dag.

    MEN - VIKTIG,VIKTIG: JEG KOMMER ALDRI, ALDRI TIL Å GI SLIPP PÅ DEG, SKJØNNER DU! TRØSTETANKEN MIN ER AT UANSETT HVA SOM SKJER VIL JEG ALLTID BÆRE DEG MED MEG - I RESPEKTFULL BEUNDRING OVER DIN NYDELIGE PRSONLIGHET, OG I DYP TAKKNEMLIGHET FORDI DU FÅR MEG TIL Å FØLE MEG SOM EN VIKTIG DEL AV TILVÆRELSEN DIN!

    Tusen, tusen takk for at jeg får dele så mye med deg - også følelser etter en kinotur!

    Mange mamma-klemmer

    SvarSlett
  2. Maren - Sofie =)

    Et kort dikt om vennskap.

    En hånd å holde i som aldri glipper

    En skulder som er varm og god å ligge på

    En til å tørke tårer når man sipper

    En venn er det beste man kan få


    ~


    Et koselig vennskap som varmer mitt hjerte,

    det er vårt vennskap som fjerner all smerte.

    Så snill og god og uendelig grei!

    Vil jeg du skal vite: jeg er glad i deg!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

LEUKEMI

Leukemi vs Myalgisk Encefalopati

19. oktober