Home, sweet home

Jeg ble skrevet ut fra riksen i går. Godt å komme hjem til egen seng, og godt å dusje av seg sykehuslukta.

Er veldig lei av all stikkinga når jeg er innlagt nå, det er så vondt og omtrent umulig å få til. Årene mine er blitt skikkelig tynne! Før så gikk det som en "fryd" å stikke meg, årene var feite og fine (haha), men nå er de omtrent ikke-eksisterende. Da hjelper det at det kommer noen fra anestesien som er skikkelig drevne på å stikke, og det hjelper også at det som regel er ganske snasne mannfolk. Hihi.

I går, før jeg dro, fikk jeg en blodoverføring. Det er jo blitt en vanesak, men jeg klarer ikke slutte å lure på hvilken person jeg får blodet mitt fra. Sist så var det visst Bjørn Dæhlie, ihvertfall ifølge sykepleieren. Denne gangen var det ingen som sa noe, så jeg tenkte litt for meg selv. Det var absolutt en snill person, mener jeg. Kanskje en person som tenker mye over hva andre føler, hvordan de føler seg og hvorfor de føler som de gjør. En person som er oppmerksom på andre, en som gir tid og rom til de rundt seg. Det trodde jeg da, for jeg ble varm inni meg når jeg fikk det (hehe, ikke uvanlig det). Kanskje en travel familiefar, kanskje ei singel partyjente?
Uansett; en god person, fordi den har tatt seg tid til å gjøre en liten ting i hverdagen, som betyr så uendelig mye for noen andre. Blodgivere er livgivere.

Apropos blod. Blodverdiene mine stikker jo av som katter som skal bades. Plutselig var jeg "lav" i alt; "immunforsvar", blodplater, blodprosent, kalium. You name it. Det er litt frustrerende, for jeg venter så innmari på at ting skal bli "normalt". At jeg skal kunne forutse formen litt mer, sånn jeg kunne helt i starten av vedlikeholdsbehandlingen. Nå er alt bare kluss, den ene bivirkningen etter den andre kommer, og det på helt ulogiske tider. Jeg kan ikke lenger bruke skjemaet mitt (oversikt over når jeg skal ha hvilke kurer og piller) som en slags kalender, så jeg veit når jeg ligger og når jeg er oppegående. Jeg kan ikke planlegge noe, og det er vanskelig å si ja til å bli med på ting i nærmeste framtid, for jeg aner virkelig ikke om jeg er i stand til det. De fleste er jo klar over situasjonen min, og sier det er greit om jeg avlyser i siste sekund, men det blir uansett "et skritt tilbake" for meg. Frustrerende er det rette ordet, ja.

Nå er jeg ihvertfall hjemme igjen da, det er jo ett skritt i den retningen jeg vil. På torsdag skal jeg innover på riksen igjen, da skal vi se om jeg ikke kan få begynt på syklus nummer åtte. Beinmargsprøven jeg snakka om her for litt siden, er forresten enda ikke tatt. Regner med å ta den på torsdag, så får vi se da.. Tenk om jeg hadde vært helt kreftfri? Fine, fine tanken :)

Kommentarer

  1. Jeg er så-å glad du er ute søta <3
    Vi må få litt gode nyheter begge to på torsdag syntes jeg =)

    SvarSlett
  2. Yes, sir! For vi er "dancers" :)

    SvarSlett
  3. Heisann..

    Har sittet å lest gjennom alle innleggene dine nå, og det er litt av en kamp du har vært - og er igjennom.. Syns det er flott at du vil dele dette med omverdnen. Selv er jeg som deg, 22 år gammel. Er nyutdannet sykepleier, og føler innsikten du gir meg i din sykdom kan være med på å videreutvikle meg selv innen dette faget. Det å lese om tanker du gjør deg, og hvordan du har det i gitte situasjoner kan jeg ta med videre i mitt møte med pasienter.

    Tusen takk for for at du deler dette med oss! Kommer til å følge med videre på bloggen din!! Lykke til videre i din kamp. Stå på, dette klarer du !!!

    Klem fra Marthe på Nordmøre!

    SvarSlett
  4. Hei! Får håpe blodverdiene dine stabiliserer seg snart! Det bør de! Folk er fortsatt snille med meg på riksen;) Heldigvis.

    SvarSlett
  5. Hei!

    Lykke til videre i kampen!
    Utrolig sterkt av deg å dele dette med oss!

    Har i dag meld meg som blodgiver på bærum sykehus pga. deg:)

    SvarSlett
  6. Wow, det må jeg si! Så flott :D

    Marthe H: Gratulerer som sykepleier! Tusen takk for hyggelig kommentar, det er godt å vite at jeg kan "være til hjelp" for noen :)

    Regine: Det er godt, håper det fortsatt går så bra som mulig med deg :)

    SvarSlett
  7. heisann. har lest bloggen din nå, og vil bare si lykke til med kampen videre. håper du har mulighet til å dele det med oss her.
    ved å lese bloggen din, ser jeg at man ofte tar livet for gitt da man først har det bra.. det skal endres på. du rørte mitt hjerte.
    hilsen tonje og linnea i hedmark.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

LEUKEMI

Leukemi vs Myalgisk Encefalopati

19. oktober