2018:

Obs:

For en del år siden ble jeg alvorlig syk, og det er det denne bloggen har handlet om - leukemien og meg. Jeg ble friskmeldt i 2015, og på tross av flere senskader som preger meg og livet mitt, har jeg det heldigvis (mest) fint i dag :)

Bloggen min blir liggende her, både for min egen del, og kanskje for din? Er det noe du lurer på, eller bare vil si hei, kontakt meg gjerne på mail:

marensofie86@hotmail.com


lørdag 10. januar 2009

Håpløse årer

Klart jeg begynte å blø i går! Sto og pussa tenner, så strømma det på med friskt blod fra tannkjøttet. Deeeilig.

Etter det gikk alt egentlig veldig fort. Jeg ringte riksen, fikk beskjed om å komme så fort som mulig, og der satt jeg på seksjon for blodsykdommer en drøy time seinere.

Jeg løy egentlig litt nå da, forbegynte alt egentlig å gå veldig sakte.

Blodprøve måtte tas for å sjekke blodplateverdiene mine, og det er festlig nå kan dere tro!
Jeg dro fram begge fargekartene av noen armer, i håp om at det var muligheter for å lure noen edle bloddråper ut av årene, som for tiden er tynne som sytråd.

Når det gjelder alt som har med stikking og blod å gjøre, så er jeg pasienten fra helvete.

Etter litt bomming, lirking, stønning og indre banning, så kom det nok blod til at det kunne sendes til laben for tellinger.

Da begynte moroa! Det viste seg at platetallet mitt var under 10 (hva i all verden?!), tror aldri jeg har hatt så lavt noensinne, det er jo så godt som ingenting. Jeg måtte altså ha litt påfyll, og det betyr venflon. Oh, joy! Mer stikking!

Jeg satt med henda på en varmeflaske i over en halvtime, mange var bortom for å "se an årene", rista på hodet og gikk videre. Endelig kom anestesien, traff på tredje forsøk (i albuen havna den), og jeg fikk de gule platene mine i blodet.
Etter en time skulle det tas nye blodprøver. Uten å si så mye mer om det; det var minst like gøy som første gangen.

Siden det var usikkert om jeg kanskje måtte ha mer blodoverføring i dag, ble ikke venflonen fjerna. Det så vi eventuelt skulle slippe mer stikking. (Jeg sier vi fordi jeg tror alle ville slippe å måtte stikke meg igjen).

Jeg trengte ikke noe mer plater i dag, siden de visstnok hadde steget til et litt bedre nivå. I stad var jeg derfor en tur på sykehuset i Drammen, for å ta vekk venflonen. Det er rart å være på et annet sykehus, men de var hyggelige, og jeg fikk gå igjen så fort jeg slutta å blø.

Fredagskvelden ble altså ikke helt som planlagt, det ble endel timer på riksen.
Jeg hadde egentlig tenkt å dra på "Rock mot kreft" i Oslo. Irriterer meg litt over at jeg ikke fikk vært der, håper jeg har mulighet neste gang :)

Forresten: Detta innlegget er absolutt ingen klage på de som skal ta blodprøver eller sette venfloner på meg, på riksen. Dere er de beste, uansett! Verken jeg, eller dere, kan noe for at blodårene mine er blitt ødelagte (ja, jeg strekker meg så langt som å kalle de det). Jeg skylder på den jævla kreften, den fortjener nemlig all skyldfølelse den kan få!

5 kommentarer:

  1. Æsj, slitsomt med sånne årer. Jeg har og problemårer, og de sleit (kan jeg si nå, yohoo) med å sette veneflon. Og den ene armen vil absolutt ikke gi fra seg blod til blodprøver. Så jeg kan jo bare tenke meg hvordan det er hos deg, som sikkert er stikket en million mer ganger enn meg!
    Var vel greit å få fylt på litt plater da, siden du var så lav. Under 10 det er lite ass! Laveste jeg har hatt er rundt 20, men slapp unna påfyll.

    Håper verdiene dine stiger snart da! Er det cellegiften som tar knekken på dem?

    Å rock mot kreft, hadde jeg visst om det, skulle jeg reist dit!

    Lykke til med beinmargsprøven i morra! Dem må være bra!

    Klemmer fra meg :)

    SvarSlett
  2. Aaaaaaaaaauuuuuu! Jeg unner deg ikke å ha årer som er vanskelige å lure blod ut av. Det er typisk dessverre....

    Blir spennende med benmargsprøve i morgen, og enda mer spennende hva legene vurderer etter den. Fingrene krysses!

    SvarSlett
  3. Heisann
    Sånne blodårer har det med å bli allergisk mot stikking. I mitt lille sykehusopphold (som er mikroskopisk i forhold til ditt) så ble det fort mye stikking og de måtte komme fra anestesien flere ganger, og mine blodårer var da i god form... Så jeg kan bare innbille meg hvor vanskelig det kan være å finne dine utslitte... og hvor mye stikking det forårsaker.. det blir sikkert noen fine fargekart ja..

    Lykke til med beinmargsprøven i morgen.

    Klem fra Morten

    SvarSlett
  4. Jona: Tusen takk for gode ord! Det er nok cellegifta som skremmer vekk verdiene mine, ja. Men det er litt rart og, for jeg har ikke fått noe cellegift på en god stund nå. Blir spennende å se hva som skjer i morgen :)

    Bengt: Tusen takk! :)

    Morten: Farger er jo bare fint det, haha. Takk skal du ha :)

    SvarSlett
  5. Takk for en fin dag i dag Maren Sofie =)

    SvarSlett