I dag var jeg på riksen igjen (har en følelse av at det er mange innlegg som begynner sånn). Jeg var veldig spent på om det ble oppstart av ny syklus, og det ble det! Med litt blandede følelser. Det positive er jo at det går framover, endelig. Jeg har liksom stått fast en stund, uten at jeg har fulgt regimet ordentlig.
Det negative er jo da bivirkningene. Jeg veit jeg tidligere har nevnt hvordan kortison påvirker meg, og hvor mye jeg så inderlig, inderlig hater de pillene.
Det sitter mye i psyken også, det er det ingen tvil om, for jeg har nå kun tatt èn pille, og jeg "kjenner" det allerede.
Ellers har jeg fått en cellegift intravenøst i dag også, den heter Vinkristin/Oncovin. Ikke noen særlig koselig gift det heller (hvem av de er koselige, egentlig?). Det var den jævelen som forårsaket at jeg måtte lære å gå på nytt, for ganske nøyaktig to år siden. Jeg får ikke så store doser nå da, så jeg skal nok holde meg på beina, men jeg kommer lett ut av balanse og jeg mister litt følelsen i føttene. Det er akkurat som om jeg ikke helt merker når jeg setter ned foten, eller kjenner underlaget ordentlig. Merkelig.
Får også det typiske "cellegifthodet", som jeg tror må oppleves for å forstås. Nok en gang; merkelig.
aaargh... Jeg føler med deg. Men uansett fint at det er en viss fremdrift. Vi tar det som et godt tegn! :-)
SvarSlettEnig med deg i at mye sitter i psyken. En av mine cellegiftrunder gikk ganske greit i begynnelsen. Jeg hadde klart meg i to dager uten å være kvalm. Der og da tilskrev jeg at det gikk så fint de kvalmestillende tablettene jeg fikk. Den ene morgenen våknet jeg og følte meg i relativt fin form til tross for cellegifta. Men, plutselig ser jeg at dosen med kvalmestillende som jeg skulle ta kvelden før lå der ubrukt. Jeg hadde glemt å spise pillen før jeg sovnet! Alarm! :-) Umiddelbart bredde kvalmen seg over meg, og resten av oppholdet ble med hodet oppi bøtta. Så ja, vi lar oss påvirke av psykiske faktorer tror jeg, både negativt og positivt.
Krysser alt jeg har for at denne behandlingsrunden forløper seg mest mulig smertefri for deg.
God natt!
Fint at det gaar litt fremover med deg : ) Og lykke til med behandlingen, jeg kan ikke forestille meg hvordan det er... Haaper det gaar bedre denne gangen enn sist og at formen holder seg OK og minst mulig smerter!
SvarSlett<3
SvarSlettHahaha! Uffamejj... Det er lov å hate Kortison, da. Det er jo helt grusomt, tross alt. Det HØRES ikke noe koshli ut engang, sånn som Onkovin (som jeg bare tenker onkel Tim når jeg leser, og det er jo riktig så hyggelig). Bra du har starta igjen, uansett. Da veit jeg liksom at de passer på deg. Gla i deg!!
SvarSlettBengt: Det er nesten fælt å le av, men jeg måtte flire litt. Det er rart at psyken skal tulle så mye med oss, men det er godt vi har den, er mye god hjelp i den også, ja! :)
SvarSlettTusen takk for mange hyggelige kommentarer av deg, de går liksom "rett hjem". Jeg veit jo godt at du lett kan sette deg inn i denna situasjonen, du har så absolutt gått dine runder selv..!
Håper alt er bra med deg for tiden, og at du nyter livet :)