2018:

Obs:

For en del år siden ble jeg alvorlig syk, og det er det denne bloggen har handlet om - leukemien og meg. Jeg ble friskmeldt i 2015, og på tross av flere senskader som preger meg og livet mitt, har jeg det heldigvis (mest) fint i dag :)

Bloggen min blir liggende her, både for min egen del, og kanskje for din? Er det noe du lurer på, eller bare vil si hei, kontakt meg gjerne på mail:

marensofie86@hotmail.com


søndag 19. april 2009

Hei, jeg er Kreftsyk

I 2006 fikk jeg et nytt navn. Jeg fortsatte å være Maren-Sofie, men i tillegg fikk jeg navnet "Kreftsyk". For mange, inkludert meg, er det vanskelig å se forbi eller gjennom det nye navnet. "Kreftsyk" tar mye plass. Noen ganger tror jeg Maren-Sofie er helt borte, hun er jo der, men "Kreftsyk" lager store, dekkende skygger. Jeg savner å være bare Maren-Sofie.

14 kommentarer:

  1. Awww, men Maren-Sofie kommer snart tilbake igjen og da skal du gjøre så mye moro og ha det sa fint *klemmepå*

    Det preger en mye når man har kreft. Det tar jo opp nesten hele hverdagen. Det er ikke lett å finne tid eller ork til bare å være seg selv heller.
    Det rareste av alt, var når jeg var ferdig med behandling og sånn, så savnet jeg det på en måte. Å skulle på sykehuset, å bli tatt vare pa og alt det der. Men nå er det godt å slippe det da!

    Nattaklemmer fra Jona :)

    SvarSlett
  2. Jeg kjenner meg igjen i den. Hver gang jeg blir nevnt er jeg kreftsyke Regine Stokke. Men husk at vi selv, familien vår og våre nærmeste venner vet hvem vi egentlig er. Vi er mer enn en diagnose!

    SvarSlett
  3. Dere er mer enn en diagnose ja, to flotte jenter som jeg saa inderlig haaper er "bare" Maren-Sofie og Regine igjen snart! Lykke til videre til begge to :)

    SvarSlett
  4. Hei
    Så du var innom bloggen min. Så synd å høre at du er syk, det gjør meg veldig trist.
    Det er ikke gøy å være syk, uansett. Sykdommene våre er langt ifra like, men det kan virke som vi sliter med litt av de samme følelsene.

    Du har en kjempe fin blogg.

    Lykke til med alt! :-)

    SvarSlett
  5. Hei kjære deg :)

    Kreft er noe du har, ikke noe du er.

    Er selv kronisk syk(ME), og kjenner meg igjen i det du skriver.

    Dumt at det skal bli sånn, men de som kjenner oss best vet jo at vi er så mye mer.

    Klemmer fra meg.

    SvarSlett
  6. Hei Maren.
    Jeg har kjent deg såppas lenge nå, og ser fortsatt på deg som Maren-Sofie.. inni mellom kankje DJ.Margen =)

    lykke til med ny syklus.

    og takk for bursdagshilsnen ipåsken, tror jo jeg datt helt ut der med all den takkinga.. =)

    stooor klems fra Monica

    SvarSlett
  7. For meg så er du:
    Maren-Sofie
    Søster
    Tanta til barna mine
    Et flott menneske jeg gjerne tilbringer mer tid med
    Sterk
    Tålmodig
    Snill
    Livsglad
    Litt reservert
    Filosoferende
    Båtglad!
    Omsorgsfull
    Funderende
    Raus
    Omtenksom
    Kreativ
    .
    .
    .
    .
    .
    Kreftsyk

    Du legger mer merke til kreften enn det vi rundt gjør. Jeg ser i alle fall først deg og masse annet, OG SÅ er du kreftsyk. Du er for meg ikke blitt en annen person, men klart: ditt liv og den du er vil preges av kreftsykdommen. Akkurat som vi blir preget av alt som skjer i livene våre. Som Jona sier: den tar mye plass nå. Fokuset er overlevelse, men når denne fasen er over, kan du lettere fokusere på andre ting som også er deg, men som må ligge litt på vent.

    Som Churchill så treffende sa: "If your going through hell, keep going."

    Og jeg vet du går og går, dag og natt, gjennom steinete terreng, dype mørke skoger og oppoverbakker, men også over sommerenger og langs herlige strender. Du kommer frem til slutt, kjære Maren-Sofie.

    Drøm søtt i natt!

    SvarSlett
  8. Håper du får lov til å være bare maren-sofie igjen snart :) du er jo mer enn bare kreftsyk! Syns faktisk du skriver ganske morsomt innimellom. Så jeg tror du er en morsom person :) masse bli-frisk-tanker fra meg :)

    SvarSlett
  9. Hei Maren-Sofie:-)
    Jeg er absolutt enig i din søster...du er så mye mer enn bare kreftsyk...Det som gjør mest inntrykk på meg er at du er så uttrolig til å utrykke deg , sette ord på dine føleser og du klarer med din væremåte å nå ut til folk! Det er din personlighet som gjør at vi " blir grepet " av din historie.Du er utrolig til å gi av deg selv- da er det helt klart at man får lyst til å gi noe tilbake..:-)
    Jeg bestemte meg selv tidlig at jeg ville være mer enn bare ho syke og døve...at jeg er døv kommer jeg aldri bort fra ,men jeg er først og fremst Anne .....døv kommer helt nederst på lista mi.
    Du vil nok etter endt behandling oppleve at det har preget deg som menneske på godt og vondt...men jeg kan love deg at du kommer styrkende fra det..Du med den flotte personligheten og for at du er den du er Maren-Sofie, vil du nok ha enda mer å gi...håper mennesker du møter på din vei har noe å gi tilbake og at du møter forståelse.
    Ha en flott dag!
    Anne.

    SvarSlett
  10. Nå har jeg lest bloggen din hver dag i flere måneder, og selv om jeg ikke kjenner deg, er du absolutt Maren-Sofie i mine øyne, og ikke kreftsyke Maren-Sofie. Du virker som ei knall jente, sender masse tanker til deg!

    SvarSlett
  11. Hei Fia
    Jeg må bare si at jeg blir mer og mer imponert over tankene dine og måten du formidler dem.

    Kreften og behandlingen setter sine begrensninger for kroppen din, men hodet ditt funker som aldri før :-)

    For meg så er du Maren-Sofie, ingenting endrer på det.

    klem fra Morten

    SvarSlett
  12. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  13. eg har lest hele bloggen din og setter pris på at jeg har fått muligheten til det. Jeg har hatt samme sykdom som deg (99)og jeg kjenner meg igjen.Jeg er enig med din søster. Livet settes på vent på en måte. Men husk at det er kun DU som kan si hvordan du føler deg, hva du trenger, ønsker osv.. Og ikke minst hvordan du skal komme deg igjennom sykdommen. Min stahet hjalp meg. Vedlikeholdskuren er så lang at det blir en "livsstil". Med det mener jeg at jeg visste hele tiden hva de ulike tablettene gjorde med kroppen min og hva slags form jeg ble i. En uke med nesten bare suppe, noen uker hvor man tenkte på mat så si hele tiden, dårlig immunforsvar, håravfall, kvalme, feber,negative tanker og følelser osv osv. Dette vet du alt om...Negative tanker og smerter kommer du ikke utenom. Men du har mulighet til å vri dem om til noe positivt.Det kommer ann på deg.Jeg er frisk. Jeg vet at dagene går opp og ned. Men stå på. Dette klarer du. Du virker som ei ordentlig god jente. Bra at du deler dine følelser,tanker og opplevelser rundt sykdommen. Jeg trur du hjelper andre og ikke minst deg selv ved å gjøre det.

    SvarSlett