onsdag 29. april 2009

Sånn går no' dagan


Dette bildet beskriver egentlig følelsene ganske godt om dagen. Jeg er tankefull. Det er på både godt og vondt, men jeg føler at jeg takler den "bobla" jeg befinner meg i, for nå.

Det gikk bra på riksen på mandag, angrer vel kanskje litt på at jeg sa jeg skulle dra alene, for det ble mye venting. Endevendte VG og Dagbladet endel ganger, for å si det sånn. Etterhvert ble gifta ferdig blandet, og etter litt bomstikking med venflonen, så var det bare å la det strøyme på. Formen på ettermiddagen var som forventa; sliten og trøtt. Jeg sov skikkelig godt natt til tirsdag, det er så deilig å få en god natts søvn! Det er ofte langt mellom de, så jeg veit å sette pris på dem :)

Annenhver torsdag pleier jeg å dra på kafè sammen med andre kreftpasienter og pårørende, i regi av Kreftforeningen. Det hender det er litt dårlig oppmøte, så jeg vil gjerne benytte sjansen til å reklamere litt for oss her. Vi skal møtes i morgen på konditoriet på Krokstad-senteret i Nedre Eiker (for de lokalkjente, hehe). Det er klokka 12, hyggelige mennesker og veldig god kaffe. Sees vi? :)

Etter jeg har vært der tror jeg jammen jeg skal dra å se etter en fin bruktsykkel.. Ja, det vil jeg det!

mandag 27. april 2009

God morgen sola, riksen og noen edle dråper

Nå har jeg vært våken siden halv 4 i morges, eller i natt, velg selv :)

Kortisonen herjer i kroppen, og jeg klarer bare å ligge å vente på at det blir dagen. Tankene flyr mot lys og mørke. Dessverre regjerer mørket. "Maren-Sofie, det er pillene som gjør det, dette er ikke deg. Vit og husk det."

Nå har dagen kommet. Jeg skal straks reise innover på riksen, for en dobbel dose med gift. Tror ikke jeg skal bli så veldig dårlig av dissa dosene, men får litt "cellegifthue", som jeg pleier.
Etterpå er det hjem, og håpe at dagen bare skal gå mot natt igjen. Andre vil ha flere timer i døgnet, jeg synes det er litt mange akkurat nå. Det er rare dager. Rar tidsregning.

Beinmargsprøven jeg tok i forrige uke er forresten fin på overflaten, sånn som den har vært hele tiden. Nå gjenstår det bare å vente på dissa super-hyper-nøye-svarene (!) jeg får om et par uker. Kreftfri hundeeier på 23 års-dagen, den 14. mai? Fy flate, jeg tør ikke tenke på det en gang. Det hadde jo vært, mildt sagt, genialt.

tirsdag 21. april 2009

En kveldstur på riksen

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra en tur på riksen. Jeg klarer jo aldri holde meg helt unna! Uansett, sånn er "stå'a" nå; jeg har ikke fått svar på beinmargsprøven fra i går, dette på grunn av litt misforståelser på riksen. Får nok svar i morgen. Grunnen til at jeg måtte innover en tur i kveld, var at jeg pluselig kom på at jeg reiser bort i morgen (kommer tilbake til det), og blodplatene mine var veldig lave i går, så jeg ville bare få tatt en blodprøve for å få sjekka. De hadde steget, og jeg slipper påfyll. No worries :)

I morgen reiser mamma og jeg til Trondheim! Oppdretteren til hundevofsen "min" holder til der, og nå skal vi oppover for å hilse på henne og valpene for første gang. Jeg gleder meg som en liten unge! Det blir veldig spennende, og jeg har egentlig ikke ord for hvor mye detta betyr for meg. Tenk det, om cirka en måneds tid har jeg, mest sannsynlig, en valp i hus!

Nå har jeg begynt på kortison, foreløpig går det greit. Jeg har jo litt planer for dagene framover, det hjelper å vite det, for da får jeg ikke tid til å tenke på så mye annet. Kjenner de godt allerede da, det skal sies. Om det er psykisk eller om pillene virkelig har kicka inn, veit jeg ikke. Kortison (i dette tilfellet noen piller som heter Dexamethason), er max-verste-piller-noensinne (for meg ihvertfall, alle kan så klart reagere forskjellig).

Føler forresten at jeg bør skrive at kortison er bra for veldig mye, og finnes i mange former. Om noen av dere eventuelt skal begynne på det for ett eller annet, en gang; frykt ikke, det er nok ikke sånne jævler, ta pillene/bruk kremen og bli bra :)

søndag 19. april 2009

Hei, jeg er Kreftsyk

I 2006 fikk jeg et nytt navn. Jeg fortsatte å være Maren-Sofie, men i tillegg fikk jeg navnet "Kreftsyk". For mange, inkludert meg, er det vanskelig å se forbi eller gjennom det nye navnet. "Kreftsyk" tar mye plass. Noen ganger tror jeg Maren-Sofie er helt borte, hun er jo der, men "Kreftsyk" lager store, dekkende skygger. Jeg savner å være bare Maren-Sofie.

Vondt i magen

I morgen skal jeg ha oppstart av ny syklus, og jeg gruer meg skikkelig til prøveresultatene. Før var det gjerne smerten ved beinmargsprøven jeg grua meg til, men etterhvert har det gått over til å bli resultatene. Smerten er der bare en liten stund, resultatene påvirker livet mitt.

Denne syklusen har jeg faktisk ikke vært innlagt, og formen har vært sånn passe grei. Det er helt merkelig å oppleve egentlig, jeg har jo hatt ganske lik dosering av cellegift som før. Hva har skjedd inni kroppen min, som gjør at det har gått så fint denna gangen? Hva foregår som jeg ikke har kontroll på nå? Hvorfor klarer jeg ikke å roe meg ned og bare nyte at nå er det faktisk min tur, min tur til å få seile i medvind?

Det er akkurat som om kroppen og underbevisstheten bestandig er "på vakt". Jeg klarer ikke helt å akseptere at det har gått så fint den siste syklusen. Jeg klarer ikke bli kvitt følelsen av at det er for godt til å være sant.

onsdag 15. april 2009

En veldig kort oppdatering

Det var kanskje noen som fikk inntrykk av at blodprøvene jeg tok i går var veldig viktige eller avgjørende. Dette er blodprøver jeg tar hver uke, så det er ikke så spennende sånn eeegentlig. Jeg var bare litt spent selv denne gangen, fordi jeg lurte på hvordan blodverdiene mine var etter de slemme, gule pillene. De var antakeligvis fine, for riksen har ihvertfall ikke ringt meg ;)

torsdag 9. april 2009

Sommerfugler og påskepiller

Takk for alle kommentarer og mailer i forbindelse med intervjuet i DT, det er veldig koselig! :)

Hunden jeg har falt pladask for, og som jeg også føler er et rett valg, er en Welsh Springer Spaniel. Jeg kan legge ut bilder av den etterhvert, men vil gjerne at oppdretteren jeg har valgt skal godkjenne meg som kjøper før jeg gjør det. Føler nesten jeg går litt "svanger", det blir jo isåfall barnet mitt! Jeg har aldri hatt hund før, så jeg har mye å lære. Nå om dagen leser jeg hundebøker for harde livet, så jeg forhåpentligvis blir litt forberedt (i den grad det er mulig å bli). Får helt sommerfugler i magen av å tenke på detta, det er utrolig spennende!

Sånn ellers så er formen litt på vei ned, begynner å bli sår i munnen av de gule pillene. Det er egentlig ikke noe å klage på det da, jeg er så vant til det. Neste time på riksen er tirsdag over påske, da er jeg ganske spent på blodverdiene mine, de gule pleier å herje litt med dem.
Noe jeg derimot tar meg retten til å klage littegrann på, er at om under to uker begynner jeg på kortison. Dere som har lest noen tidligere innlegg veit at jeg blir helt idiot av de pillene, gruer meg til det. I den forbindelse (det er også oppstart av ny syklus), er det klar for ny beinmargsprøve. Nå synes jeg det er på tide at kreftcellene har gitt opp og lagt seg døde om. Jeg skal være seigere enn dem. Småjævlene.

Påske er egentlig ganske ensomt. Jeg føler jeg hører om fjell, sol, glede og aktivitet over alt. Hodet og hjertet mitt vil så mye, men kroppen orker ikke.
Overskudd og uthvilthet, come and get me!

mandag 6. april 2009

Lyssky

Jeg kunne sikkert skrivi om mange småting som skjer i hverdagen, men det begrenser seg jo litt hvor interessant det er og, hehe. Det blir litt sånn "intet nytt, er godt nytt" her. Som oftest ihvertfall ;)

I dag har jeg vært på riksen, bare tatt de vanlige blodprøvene (med fem bom, takk), og bytta piller til de gule småjævlene igjen. Ja, ja.. Det er jo påske!
Jeg tok en svipp bortom på Ullevål sykehus også, sånn for å ta runden liksom. Sitter her med kjempepupiller og føler meg ganske lyssky, var nemlig en tur hos øyelegen (bare for å variere litt). Synet mitt har blitt dårligere, og i det siste har jeg merka det spesielt godt, så det var greit med en sjekk. Legen kunne bekrefte at det er blitt betraktelig dårligere, men at det ikke er stort å gjøre med det nå. Det er den gifta! Jeg får heller se litt dårligere inntil videre. Nok en av de "mindre prisene å betale".

Formen er god om dagen, eneste plagen er fortsatt den helsikes slapp-/trøttheten. Den er ihvertfall ikke vond da! (Jegerpositiv-jegerpositiv).

Og..! (Håhå, jeg kjenner jeg klør i fingrene etter å skrive det, beina mine får et magisk energikick bare ved tanken). Jeg skal få meg hund! Dette er noe som er nøye vurdert, over lang tid, og endelig så skal det faktisk skje! En nydelig, liten valp er "holdt av" til meg, og den er leveringsklar den (hold dere fast!) 14. mai, min bursdag! Det må jo være skjebnen?
Dette er virkelig et kjempestort lyspunkt i livet mitt, en endring i tilværelsen som endelig er positiv. Jeg gleder meg!