Bad hair-day (night)!

Jeg fikk så mange innpåslitne fans etter TV-opptredenen min, måtte rett og slett barbere meg på hue for ikke å bli gjenkjent.

Haha, med fare for at det virka som jeg er veldig "høy på meg selv"; det var en spøk! Første delen altså. Jeg måtte nemlig barbere meg på hue her en natt. Det er ikke noe særlig med (ganske nøyaktig) 8 centimeter lange hår liggende i små "bunker" overalt. Da er det koseligere med litt Springsteenpels rundt forbi, han røyter en god del nå, men det er myke (mjuuuke) hår, ikke stive og døde.

Det begynner så smått å gå opp for meg, alt sammen. Skuldrene er høyt oppunder ørene, kjeven er vond og tennene verker. Jeg er så innmari anspent. Det er som om kroppen er i konstant beredskap.

Jeg er redd for å være redd. Det er en helt forferdelig følelse å være redd for livet sitt. Sist jeg virkelig kjente på den, var vel under induksjonsbehandlingen for over tre år siden, og også sist det så ut til å bli transplantasjon.

Jeg begynner å bli redd nå, redd for å dø.

Det er mange vanskelige tanker om ting jeg ikke rår over, uansett hvordan jeg vrir og vender på dem.
Tenk om jeg ikke klarer meg gjennom det her, og om det faktisk aldri hadde blitt gjennomført en BT nå, så hadde jeg levd i femti gode år til? At den vanlige behandlingen for ALL hadde vært nok allikevel? Det er det jo ingen som veit, så jeg "skal ikke tenke sånn", men det er ikke til å unngå.

Jeg klarer ikke å se meg selv som ferdigbehandlet mer. Det hadde jeg akkurat lært meg til å klare i de seineste ukene, det var jo så kort tid igjen.
Nå ser jeg ikke noe liv etter transplantasjonen, jeg klarer ikke å forestille meg noe, bare..ferdig.

I dag ringte de meg fra Kvinneklinikken på riksen. Det jeg skreiv i forrige innlegg om å operere ut noe av eggstokken (hun sa faktisk "operere ut egg", er det lov i Norge?), blir ikke aktuelt. Det er jo ikke egg der.
Jeg visste det egentlig, men det var greit å få bekreftelsen; jeg er steril, og har antakelig vært det rimelig lenge.

I stad fikk jeg horror-boka i posten. Jeg har et par eksemplarer fra før av, men det er vel en del av prosedyren at de sender den ut til "nye" pasienter. Det er en egen bok om BT. Gjennomføringen, bivirkningene og alle gledene som følger med. Jeg har lest den før, og vil helst ikke gjøre det igjen, den får ligge i fred.
Sammen med boka kom innkallelsen til utredning neste uke. Det blir på torsdag og fredag, og det er visst holdt av et rom til meg på pasienthotellet. Jeg tror jeg vil hjem på kvelden, sover bedre i min egen seng! :)

Samtalen med legen blir på torsdag, så nå samler vi troppene (pårørende) som skal være med. Under denne samtalen kan vi spørre om alt vi lurer på, får høre ting vi veit (som for eksempel når måltidene på avdelingen er) og ting vi ikke veit (som at jeg kan forvente at det begynner å gro tulipaner mellom tærne mine, ellerno. Dèt hadde forøvrig vært en helt ok bivirkning, tenk så koselig da).

Var forresten på dette showet i dag; http://www.letitrock.no, anbefales!

Kommentarer

  1. Maren-Sofie!

    sitter her i senga mi med tårer rennende nedover kinnene..
    du må huske på at du er ei sterk, nydli, ung jente som "kicker ass" på kreften! og du har mange som tror på deg!
    bare vent, så popper det ut tulipan etter tulipan mellom tæra dine og plutsli er våren her :)

    sender deg de beste tanker i natten, håper den blir bedre og at du får en best mulig morgendag!

    <3 bold`n`beautiful <3

    -Maren-

    SvarSlett
  2. <3 Søte!

    På en måte er det bra at reaksjonen har begynt å komme. For det må den jo :)

    Uansett hvor skummelt dette er og hvor redd man blir, må vi bare holde hode hevet og glede oss til bedre tider.

    Du BLIR frisk beste =) Må bare bli litt dårlig først!

    Ha en fin dag, tekster deg etterpå :)

    SvarSlett
  3. Kjære Maren Sofie,

    For ei Dame!

    Jeg sitter på jobben og ser på soloppgangen og griner, men det er ikke særlig konstruktivt, vel...

    Livet er både vakkert og jævlig, kanskje derfor vi klamrer oss til det med nebb og klør.

    Verdens beste leger og sykepleiere skal hjelpe det gjennom dette, og det GÅR BRA!!

    Jeg har ikke gitt blod på lenge og trent som en gal, så nå er kroppen proppfull av "goodies" og klar for en telefon fra Riksen. Beinmargen min er helt Super og klar for en donasjon hvis den passer!

    Masse varme tanker og "vibber" fra Heidi (søsteren til Elisabeth)

    SvarSlett
  4. tenker på deg.
    klem fra Morten

    SvarSlett
  5. Uff, skjønner dette ikke er enkelt i det hele tatt, vanskelig å sette meg inn i din situasjon. Men du må tro det går bra, at det vil ordne seg, ikke gi opp håpet!

    SvarSlett
  6. Nedfrysing av ubefruktede egg var forbudt i Norge inntil den nye bioteknologiloven trådte i kraft 1.1. 2004. I § 2-17 om «Lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev» presiseres det at «virksomheter som er godkjent etter § 7-1 til å utføre assistert befruktning kan etter godkjenning lagre ubefruktede egg og eggstokkvev». (Leste litt om dette da jeg selv hadde kreft)

    Uansett, når du møter mannen med stor M, spiller det ikke noen rolle om du er steril eller ei. Han er bare glad for å ha møtt ei fantastisk jente! :) Ja, jeg tar på meg rollen og snakker for hele manne-rasen her. :) Velger å tro at de som er verdt å samle på tenker slik. Det finnes andre muligheter enn biologiske barn.

    Jeg ønsker deg lykke til med tiden framover! Og uansett hvor håpløst ting virker nå, så husk at det VIL komme en tid etter alt dette, og da har du jaget kreften på dør! :)

    Stor, varm klem sendes din vei :)

    SvarSlett
  7. Mange varme tanker og klemmer til deg fra Trondheim :=))

    SvarSlett
  8. Mange varme tanker og klemmer :o)
    Hilsen Birgitte i Trondheim

    SvarSlett
  9. å maren sofie jeg håper sånn at det går din vei,at du ikke får for vondt og for mange bivirkninger.vanskelige tanker ja jeg har en del jeg og men kan ikke sammenlignes med dine.måtte lykken stå deg bi at du blir helt frisk maren sofie det er det vi alle vil.ha en så god helg som mulig,klem fra anne.

    SvarSlett
  10. Tenker masse på deg Maren-Sofie. Du må si ifra om det er noe du trenger, eller om du vil ha besøk. Jeg sitter å ser i veggen på andre siden av denna store byen :)
    Gla i deg.

    klem Mo9ca.. <3

    SvarSlett
  11. Det er så urettferdig at noen skal måtte gå gjennom det du nå gjør. Er ikke det minste rart at du er redd, og at du har det vanskelig .
    Krysser fingrene for at det går bra med den videre behandlingen. Og at du slipper å vente for lenge.
    Hei på deg.
    Hilsen Wenche

    SvarSlett
  12. hei!!

    du er sterk, dette klarer du!! jeg har heiet på deg lenge, og skal heie ekstra neste uke.

    er full av beundring for at du klarer å dele så mye med oss som følger med på bloggen din. dette kan bare gå godt!!!

    klem fra jæren

    SvarSlett
  13. Hei Maren-Sofie,

    Du får sikkert høre det mye, men en god ting kan ikke sies for ofte... Du er rett og slett imponerende og til stor inspirasjon for andre.

    Jeg sender deg alt jeg kan av varme tanker og sterke og friske vibber!

    N

    SvarSlett
  14. Kjære Maren-Sofie!

    En kjip beskjed du har fått :( Kan nok ikke tenke meg hvordan du har det. Håper transplantasjonen funker, jeg heier på DEG!! Er innom bloggen din hver dag for å skjekke hvordan det går! Stå på - og by the way tar du deg veldig godt ut på TV ;o)

    Klem fra Marielle

    SvarSlett
  15. Det var så leit å se at det ikke går etter planen med deg. Men stå på! Jeg ble transplantert 11. mai 2005 og det har gått veldig fint med meg og jeg er blitt helt frisk.Håper det kan være en trøst og oppmuntring for deg. Fikk veldig god behandling på Riksen, utrolig dyktige i faget sitt.
    Ønsker det all mulig lykke til, du må aldri miste troen på at dette skal gå bra. Klem fra Liv

    SvarSlett
  16. hei åååå hva skal en nå si.....jeg stoler på det LIv Høyem skrev......og ønske deg alt godt. goe klem fra ukjent dame w følger med deg stå på dette skal du også klare!!!!!!!!!!!

    SvarSlett
  17. Jeg heier på deg, Maren-Sofie!
    Du vinner til slutt over denne ..... sykdommen. Forstår så godt hva du går gjennom...tanker og følelser i en karusell som aldri stopper, men du er sterk! Dette skal gå bra! Stå på!

    Stor klem fra Ida

    SvarSlett
  18. Du er stadig i tankene mine Maren-Sofie, hold ut lille du.

    SvarSlett
  19. Hei!

    Kom tilfeldigvis over innslaget ditt i Puls og måtte lete frem bloggen din med det samme.

    Jeg ville bare si at jeg ønsker deg lykke til fremover og at jeg krysser fingrene for deg! Det står stor respekt av det du holder ut og at du vil dele opplevelsene dine med sykdommen med omverden.

    Stå på videre, heier på deg! :)

    SvarSlett
  20. Maren-Sofie får ikke kreft. Det er kreft som får Maren-Sofie. Nå har du en enestående mulighet til å vise hvem som EGENTLIG er sjefen, vesle vakre! Åh, som jeg GLEDER MEG over at du snart skal bli FRISK!!
    I natt drømte jeg at du ikke hadde kreft likevel, du hadde bare spist en krokodille! og når du lå på operasjonsbenken kravlet den (dritekkelt) ut av munnen din, og så var du plutselig frisk... Tilgi meg min syke fantasi, men den drømmen var for freaky til å ikke bli nevnt...
    Jeg tenker masse på deg hele tiden (selv om jeg er verdens dårligeste til å sende meldinger og poste kommentarer), og håper du snart får slippe mer smerte og elendighet.

    DU er den fineste jeg veit<3

    Mange klemmer fra Ina

    SvarSlett
  21. Jeg heier på deg. Lo godt av dette med tulipanene. Hadde vært ålreit hvis bivirkninger og slikt ikke bare var kjipe, ikke sant? At man kunne gå på vannet etter en transplantasjon eller noe...... Ble superwoman. Forstår at det ikke er lett, men kan ikke helt forstår hvordan det er å være deg. Sender noen varme tanker og en liten bønn i din retning jeg. Kanskje det hjelper litt. Klem fra den ene Mariannen som skrev tidligere.....

    SvarSlett
  22. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

LEUKEMI

Leukemi vs Myalgisk Encefalopati

19. oktober