søndag 11. juli 2010

Faen 2

Helt fra jeg begynte å lese har det vært Donaldblader som har vært greia, derfor har jeg et ganske klart bilde av hvordan jeg føler meg om dagen; jeg er Donald med "egen", grå regnsky over hodet. Den følger meg overalt, og utenfor er det strålende sol på alle de andre lykkelige menneskene.
Det er nemlig litt sånn at jeg kan irritere meg over alle som "har det så bra", og for å sitere søster-Hege på Facebook; (...) er DRITTLEI rosenrøde oppdateringer om sand mellom tærne, familie-bolleturer og sjokoladekake i håret. Har folk det så JÆVLA BRA hele tida? (...)

Enkelte dager kunne jeg ikke sagt det bedre selv.

Men så er det jo egentlig ikke sånn, for vi unner absolutt andre glede, og vi klarer tilogmed å glede oss med de.
Innimellom må det bare komme en utblåsning, for vi er så himla lei av å snuble avgårde på kronglete stier.

Fredag den 2. juli skulle jeg en kjapp tur på riksen for å ta gastroskopi igjen. Jeg har hatt noen uforklarlige magesmerter veldig lenge nå, helt siden før transplantasjonen, og legene ville gjerne sjekke alt før transplantasjon nr. 2 (som jeg kanskje ikke helt har fått uttrykt sinne mitt over i bloggen enda? VEL: !"#¤%&/#¤!!!!!!!!!!!! Så det..).

Det endte opp med innleggelse, at jeg ble like gul i huden og øynene som Marge Simpson (burde vel egentlig sammenligne meg med Homer, ettersom vi er mer på bølgelengde, sånn hårmessig sett..) og en heftig antibiotikakur.
På tirsdag ble det tatt en leverbiopsi, som så ut til å ha gått fint, helt til jeg "ble Donald" igjen og fikk så innmari vondt. Det vonde ble verre, og da det var som verst ble det helt grusomt. Jeg hadde visst fått en indre blødning.
Den kommende natta ble tilbrakt på overvåkningen med egen sykepleier ved siden av senga hele tida, og i en morfinrus som dessverre ikke tok knekken på smertene. Det var helt forferdelig, mye er allerede fortrengt. Heldigvis.

I skrivende stund er jeg hjemme hos mamma igjen. Her vagler jeg rundt som ender flest, har rimelig vondt i leveren på grunn av alt blodet som presser på "kapselen" rundt. I starten var faktisk smertene verst i skulderen (av alle steder), fordi når man har vondt/skader i indre organer er det ofte slik at det strømmer ut til nerver andre steder i kroppen. Det er for eksempel derfor man ofte får vondt i venstrearmen og kjeven ved et hjerteinfarkt (jeg har lært noe nytt denna uka!).
Det går med en del morfin i tablettform, så jeg er ganske sløv, men nå prøver jeg å nyte de siste timene (!) jeg får hjemme før en ny innleggelse. Regner med det blir på førstkommende tirsdag.

Om jeg er klar? Nei.. Og motivasjonen er dessverre ikke til stede heller. Jeg virkelig hater situasjonen. Dette er bare urettferdig.

Maren-Sofie

http://dikt.no/index.php?page=vis_tekst&TekstID=233377

53 kommentarer:

Anonym sa...

:( Du er så tøff Maren-Sofie! De siste dagene har jeg selv vært hjemme etter cellegift som jeg fikk på torsdag, og jeg er utslitt. Jeg kan bare tenke meg hvor tøft du har det. Stor stor klem!

Anonym sa...

Takk for oppdatering Maren-Sofie, imponerende at du orker å skrive om elendigheten...
Ønsker deg alt av hell og lykke, det må jo bare snu nå, du har hatt din posjon uflaks*10000!!

Krysser alt jeg har av fingre og tær, -lykke, lykke til!

Hilsen trønder som følger bloggen din.

Flyum sa...

Det er mye urettferdighet her. Livet er ikke bare rosenrødt. Trøst deg, med at de som legger ut om hvor supert de har det, de har sine problem de og, store som små, alle viser det bare ikke like godt. Du er sterkt, du vil klare dette, du har kommet langt allerede, og jeg, og mange andre, har troen, på at dette vil du klare. Vi har alle våre dager hvor vi føler oss som Donald med sin egen regnsky, enkelte fler enn andre. Men jeg velger å tro, at for deg, som kjemper så hardt, vil rettferdigheten seire, og du vil få ditt liv, din frihet tilbake, etter å ha kjempa så hardt, det fortjener du virkelig, du er en stor inspirasjon.

Anonym sa...

Kjenner den følelsen godt. Det er ikkje det at en ikke unner andre, bare så deprimerende å ikke kunne ha det litt bra selv innimellom.

"Det einaste ho ønska seg - det var ein skyfri dag. Ein problemfri time i gode venners lag......."
(Sitat:Bjørn Eidsvåg)

Veit at den songen handler om helt andre problemstillinger, men den passer godt likevel.

Anonym sa...

Det er for jævelig. Det var ingen lett vei du fikk å gå her i livet. Nå er det din tur til å ha flaks, din tur til å vinne over kreften!

Lykke til i tiden som kommer!

klem

Mirakela sa...

Nå gråter jeg Maren -Sofie. Det her er bare for jævlig. Det er ikke LITT urettferdig, det er rett og slett helt umenneskelig urettferdig. Jeg skulle så ønske jeg kunne trylle! Men som jeg har sagt før, jeg vet d kommer til å gå bra! Du er den tøffeste jeg vet om, men jeg skulle øsnke du slapp og være det. Tenker masse på deg. Ord er bare tull nå, ingen føles fornuftige. Nå får det være nok- bort med den grå skyen!

Anonym sa...

Kjære deg maren....ja urettferdig det er det... skulle ønske jeg kunne skrive mye godt til deg....men blir helt tom-men det viktigste nå er og ønske deg alt godt...legene gjør ikje dette hvis de ikke hAR TRO PÅ dette....så dette skal gå bra!!!! klem fra ukjent dame w

Anette 21 sa...

God bedring Maren-Sofie!Håper lykken snur nå og at det kommer til å bare gå oppover herfra=)Unner deg å bli bedre nå,fordi jeg vet at du har vært igjennom mer enn hva man kan forvente at noen skal kunne tåle..Jeg sender deg, familien din og vesle Sprigsteen mange varme tanker og krysser alt jeg eier og har om at alt skal gå bra til slutt.Og innerst inne vet jeg at det vil det!

ole jonny sa...

Hei maren
Trist å høre at du skal slite så forferdelig.
For å trøstre deg litt, og vise at ikke alt bare er gloria for alle andre så fikk jeg (jeg har det egentlig ellers helt fint) akkutt magesjau i kveld, og skal reise på ferie i morgen, med bil og vogn. men på ferie skal jeg. Det er mange lange veikanter å spy i . Jeg prøvde det på ferieturen i fjor, og det gikk veldig fint.

Men egentlig så har jeg ikke noe å klage på. En oppkastsjau i ny og ne er helt greitt i forhold til det du driver med nå.
Nå må dem se å få fiksa deg bra igjen. Jeg venter bare på at jeg kan få spandere kaffe og napoleonskake på deg. Vi må sikkert prøve å feite deg opp litt etterpå, og mora di behøver jo ikke gjøre det helt alene.

I den utstrekning det er mulig: ha en så god videre sommer som mulig.
Jeg kommer til å følge bloggen din på tlf.
OG GOD BEDRING

klem
ole jonny

Anonym sa...

Hei Maren-Sofie. Jeg vil bare gi deg en sånn ”nett” sommerklem ...en kjempe god og stor! Viggo :)

Anonym sa...

Hei. en søndag kveld/ natt, jeg sitter her og leser bloggen og kjenner at det livet du har nå med alt det vonde er så jævligggggg urettferdig!!!! jeg skulle så mer enn gjerne tatt over din smerte så kunne du fått leve mitt lykkelige liv som gift og tobarns mor. jeg vet du er sterk og kjemper din kamp og jeg skal love deg å følge deg så godt jeg klarer på den harde, brutale veien. Klem fra Torunn og hunden hennes turte :o)

Åse sa...

Maren-Sofie!

Bloggen din gjør det veldig mye lettere for å meg å verdsette hverdagen, og det der med å ha muligheten til å gjøre hva man vil, når man vil..
Krysser poter og klør for at du snart blir frisk, all denne positive energien fra folk som leser her inne må jo snart gi utslag :)
Dessuten håper jeg uka som kommer blir av den sorten som fører til rosasuperdupre status-oppdateringer på facebook! God bedring!

Anonym sa...

Kjære Maren-Sofie!
Livet er urettferdig.
Skjønner godt du blir kvalm av alle de såkalte "lykkelig menneskene". Sånn tenkte jeg også da jeg gjennomgikk en stor krise for noen år siden. (Vet du ikke mener det bokstavelig da.)
Ønsker deg så sårt litt medgang nå.
Kan bare ønske deg lykke til med transplantasjon nr 2.
Tvi, tvi, denne gangen skal det gå bra.
Klem fra Jorunn

Linda H sa...

Hei, du er tøff (jeg jeg vet du har hørt det mange ganger, og tenker sikkert: jeg er ikke tøff men jeg MÅ jo bare.) Og det er det som er så jævli!! Bare du kan gå igjennom det, vil at du skal vite at jeg kjenner desperasjonen og sinnet og urettferdigheten. Jeg har kjent på den selv, både for meg selv og deg faktisk. Jeg følger med på bloggen og nå som jeg er på nettet igjen er det litt enklere. Nå er min situasjon annerledes enn din, men jeg tror at hvis man får kjørt seg i kreftsykdom så kan man føle mye av det samme. Og du er bare en helt når det gjelder å være dønn ærlig. Jeg prøver å være det jeg og samtidig som jeg merker at jeg vil skåne mine nærmeste for de verste og mest nedbrytende tankene jeg har rundt min egen situasjon. Men uansett skulle ikke snakke om meg nå, men vit at det er noen der ute som også kjenner på den blodige urettferdigheten og sorg. Og ja, folk har en tendens til å ta fram det mest positive i sitt liv, noen ganger får man lyst til å spy. Men hva om det hadde vært motsatt, da hadde iallefall ikke jeg vært lenge på facebook tror jeg. Og selv om du er dønn ærlig så blir jeg så gla for at du sier det!! Gla for at du sier og setter ord på det vi alle tenker av of til: NÅ er det faen meg nok!!!

Mange mange gode tanker og håper ikke jeg skrev noe dumt nå. Jeg føler at du gir av deg selv og din ærlighet og da fortjener du det samme tilbake. Jeg tenker masse på deg!!
God klem fra Linda

Anonym sa...

Ok - en helt tilfeldig digresjon som dukket opp i hodet mitt nå: Leste nettopp en bok som heter Populærmusikk fra Vittula - veldig morsom bok, og der står det at en læstadianer sammenlignet sin levende tro med det å måtte gå i en livslang motbakke (høres fryktelig kjipt ut i grunn). Jeg håper virkelig at din vei snart begynner å gå nedover, i det minste litt rett fram! (sånn uten sammenligning til gamle læstadianere for øvrig... =P )
Masse lykke til med motivasjonen og den neste transplantasjonen!

Lenekatt sa...

Fy fader, for en tøff jente du er!! Skjønner godt at du synes det er blodig urettferdig, det synes jammen jeg også!!! Den som kan finne en logisk forklaring på hvorfor en god person som deg skal bli utsatt for noe så dritt som det her, må jammen meg bruke tid på å overbevise meg må jeg si!!

Stå på, vi er MANGE som heier på deg!

Anonym sa...

Det ER urettferdig! Ingenting med denne sykdommen er rettferdig..

Og apropos det med oppdatering på FB - jeg tror ikke folk har det så bra som de skriver.

Jeg krysser fingrene for deg, kjære Maren-Sofie! :-)

solveig sa...

Du er utrolig sterk og jeg sitter og gråter over å tenke på hvor vondt og ille du har det. Men se lyset i tunellen, en dag blir du frisk og da skal du ta igjen for alt det tapte. Det blir nok en fin tid :)

Masse god bedring!

Anonym sa...

Det er vondt å lese at du strever, men det er enda verre å ikke vite noe om hvordan du har det, så jeg gru-gleder meg til hver oppdatering og leser ufortrødent videre. Du har min dypeste respekt og medfølelse oppi dette og jeg håper at du snart får full uttelling for utholdenhet, pågangsmot og galgenhumor. Hils Supermamma'n til SuperMaren også. Klem fra Marianne M.

Anonym sa...

Keep on fighting Maren-Sofie! Jeg heier på deg av hele mitt hjerte, og håper snart at din posjon med flaks kommer dalende

Anonym sa...

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3633189.ece

Anonym sa...

Hva kan man si? Jeg synes du har måtte tåle alt for mye, og må si meg enig med deg: Dette er urettferdig! Hvis det er en trøst, så har vi andre også våre problemer å overvinne. Heldigvis for oss er det likevel smått og ubetydelig i forhold til det du SKAL overvinne. Kan bare sende tusener, på tusener av mine varme og oppriktige "God bedring- ønsker". Lykke til!

Anonym sa...

Kjære lille deg, jeg håper og tror at du kommer deg gjennom dette, selv om det er tøft nå. Du skal vite at det er mange som tenker på deg og ønsker at du snart blir frisk. God bedring og en stor klem fra mor/bestemor på Nordvestlandet.

Anonym sa...

Tenker på deg!! Klem fra Gry

Tove sa...

Kjære deg!!!
Er helt enig med deg i beskrivelsen av såkalt lykkelige mennesker,-INGEN er lykkelige hele tiden,-vi kan kjenne blaff av lykke,-men det er noe helt annet!!
Tøffingen,-du har lov til å være sint og forbanna!!!Det skulle bare mangle!Du får jaggu meg prøvd deg!Vi er mange som følger med deg,-dette skal gå bra!!!

Klem fra en annen mamma

Elisabeth S sa...

JA DET ER URETTFERDIG!!! NÅ ER DET NOK - DET MÅ SNU NÅ, Ber til høyere makter om at din regnværssky nå blir byttet ut med SOL!! Var godt å se dere i dag, håper de får bukt med smertene dine snart! STOOR DrageKlem <3

Anonym sa...

Hei kjære Maren-Sofie.
Ble så lettet da jeg så du har krefter til å skrive noen ord, og at du i tillegg orker å være forbanna! Det må da love godt for den neste transplantasjonen, vel?

Jeg føler med deg og dine i hva dere må gå gjennom, men du er den tøffeste jenta jeg vet om, ingen slår deg! Greit at du ikke har noe valg, men du gir iallefall ikke opp, beundrer pågangsmotet ditt. Du har helt rett i at dette er noe dritt, ingen fortjener dette.

Heier og heier på deg, og ønsker deg noen fine dager før det er på'n igjen. Etter det begynner livet ditt igjen, det er jeg sikker på.

Lykke, lykke til, du er super, det er familien din og Springsteen også

Heia heia fra WL

Aina sa...

Hei!
Ville bare si,sånn for å være litt morsom altså....at siden du ikke vet helt hvem du skal sammenligne deg med når det gjaldt Homer eller Marge...så kunne du jo kanskje skaffa deg en Marge-parykk for hun er jo bare RÅkul!!!Også hadde sikkert humøret ditt blitt veldig bra også hver gang du så deg i speilet;)

Men for å være litt alvorlig også,så må jeg bare få sagt at jeg tenker mye på deg og dine!!Lykke til med alt som kommer den nærmeste tiden.....

Klem fra Aina!

Cathrine sa...

Ingen tvil om at livet er urettferdig, og det er jo bare helt meningslöst at du må gå i gjennom det her.

Utrolig bra skrevet om statusoppdateringer på FB...

Sender alle mulige positive tanker til deg og din familie! Stå på!

Stor klem Cathrine

Anne Fi sa...

Kjære verdens aller tøffeste barskeste vakreste Maren-Sofie.

Jeg har vridd alle de hjernecellene jeg har i håp om å finne på noe som kan motivere.

Du fortjener Kongens Fortjeneste Medalje i GULL, St Olav ordenen av ypperste klasse for lang og tro tjeneste og Fritt Ord for din formidlingsevne.

Du er tøffere enn den tøffeste pol farer. Barskere enn de som har klatret fjell ingen trodde kunne bestiges. Du har mer uthodenhet enn Tour de France sine rytter.


Jeg skulle så gjerne forgyllet deg, båret deg på gullstol, vist hele verden at dette er jenta si det!

Sender deg gode, sterke tanker, litt girl power trengs.

Du vet hvor du finner meg hvis det er noe jeg kan gjøre.

Stor bamseklem,
Anne Fi.

Siren sa...

Så mye du må igjennom Maren-Sofie. Du er så uendelig tøff! Jeg fortsetter å heie på deg og sender varme tanker og lykkeønskninger til deg og din familie.

klem klem

Anonym sa...

Hva skal man si.... Det er i alle fall kraft i ordene dine. Du er her! Du er sinna! Du skriver, og jeg vet ikke, men selv om jeg griner litt for deg uten at det hjelper så mye, så blir jeg litt glad for at du i alle fall er såpass mye i verden at du nettopp skriver blogg.

Du har måttet tåle mye. Ingen tvil om det. Noe må visst det, og det er visst verken systematikk eller rettferdighet idet, men jeg heier på deg, og tror du skal klare det, Du er tøff.

Stor klem fra en Marianne du ikke kjenner så godt, men som har vært litt innom

Anonym sa...

Jeg beundrer deg for at du tør å dele denne opplevelsen med så mange - husk at det som ikke dreper deg gjør deg sterker!:)
God bedring kjære deg:)

Anonym sa...

Offf, har lest bloggen din en stund nå og føler med deg, kan ikke sette meg inn i hvordan du har det, uten om at jeg er pårørende. Far min fikk nettopp transplantert inn benmarg..

Soleien sa...

Kjære Maren-Sofie!
Sender deg gode vinder og varme til å tilintetgjøre de tunge regnskyene.
Vit at ingen forventer at du skal være topp motivert til envher tid heller. Det er lov å rase, eller å bare flyte med innimellom, og ikke alltid kunne smile seg gjennom det vonde som skjer. Bruk ikke kreftene på det, men på å nyte de gode stundene. Heier og heier på deg.
Stor klem fra Tine

Hege Merete Reiersrud sa...

Kjære Maren Sofie! Har tenkt på deg veldig lenge... Synes det er så vondt å høre om kampene dine, for det har vært mange..har jeg hørt, både på bloggen din og gjennom store-søster og mamma som kjemper hardt sammen med deg. Fortsett og ikke gi deg!! Du er helt klart den tøffeste jenta jeg veit om i hele verden!! Mange gode klemmer fra Hege

Anonym sa...

Du har vært gjennom så mye fælt at jeg har ikke ord en gang, men jeg har fremdeles troa på deg likevel! Lykke til videre i kampen :)

Trultemor sa...

ja, det er forferdelig urettferdig!!!!
Har sluppet opp for ord for lenge siden. Men jeg følger med...
Go klem

Wenches lille blogg sa...

Hei Maren-Sofie! Får tårer i øynene her jeg sitter og leser bloggen din. Livet er virkelig ikke rettferdig, men du er virkelig ei tøff jente.
Stå på videre, dette skal du klare!! :-)
Klem, med ønske om at du får en så fin sommer som mulig.

Anonym sa...

Hei :)
Jeg så deg og pappaen din på Holmsbu i dag, håper dere koste dere masse! Jeg vurderte å gå bort til deg å si at du er kjempetøff, men siden vi var en stor gjeng påmtur, så ville jeg ikke skape så mye kaos rundt deg.

God bedring, jeg vet at du vinner denne kampen :D

Anonym sa...

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, for jeg er nokså tom for ord. Det er ikke vanskelig å forstå at du ikke orker å være positiv etter alt det du har vært gjennom. Likevel er jeg ganske sikker på at du klarer å mobilisere den styrke som trengs til å gå gjennom dette enda en gang. Du skal vite at vi er mange som tenker på deg og som heier på deg. Sender deg positive tanker og
håper inderlig at det snart går din vei. Hilsen Mona

Anonym sa...

Forstår deg så godt, det er så urettferdig at du skal ha det så vondt hele tiden. Vi trodde naturligvis alle at det kom til å gå bra med deg etter den første transplantasjonen. Maren-Sofie jeg ønsker deg alt godt denne uken. Du er tøff og jeg håper at den flotte moren din oppdaterer oss hvordan det går med deg, hvis du ikke har krefter til å skrive selv.

marit sa...

Kjære Maren-Sofie

Tenker masse,masse på deg og sender deg mange positive tanker.
Du er bare helt utrolig skjønn jente og jeg ønsker deg ALT godt.
Lykke til videre med behandlingen.

Stor medfølende klem fra Marit

Anonym sa...

HEI maren.er inne og ser etter deg hver dag... håper det er snart en god melding at du har det myyye bedre.du har hatt en hard kamp utrolig alt det du klarer...men det er jo slik at andre har klart og bli bedre så da kjemper en videre og det mååå du ..for dette skal gå bra.
klem fra ukjent dame w

Anonym sa...

Har troen fremdeles jeg Maren-Sofie! :)

Connie sa...

Hei Maren-Sofie

Lest litt i bloggen din, og ser hvilken stri vei du har å gå! All ros til deg som kommer igjennom dette, og håper at det snart kommer dager hvor du føler deg bedre! Jeg er pårørende og vet ikke hva det vil si å ha kreft, men jeg har det så nært som det går ann å få det (uten å ha det) om du skjønner... Uansett, så ville jeg bare ønske deg alt det beste, og si at du er i mine tanker! Stå på og fatt mot, det er tydeligvis så utrolig mange rundt deg som er glade i deg :-)

Klem fra Connie

Jan Lisberg sa...

Heisan Maren-Sofie. Vil bare si at jeg tenker på deg og dine i disse tøffe tidene for deg. Umulig å sette seg inn i din situasjon og ord bir så små. Hvet du står på det du er god for, og tankene mine er med deg. Stor klemm fra Jan.

Jan Lisberg sa...

Heisan Maren-Sofie. Vil bare si at jeg tenker på deg og dine i disse tøffe tidene for deg. Umulig å sette seg inn i din situasjon og ord bir så små. Hvet du står på det du er god for, og tankene mine er med deg. Stor klemm fra Jan.

Anonym sa...

Har tenkt på deg i hele dag,dette må gå din vei nå. Klem fra en mamma

Anonym sa...

Ja, dette er utrettferdig. Det er blodig urettferdig, og til å hylgråte av. Men nå SKAL lykken være på din side, den nye transplantasjonen skal gå bra, den nye margen skal fungere, og dagene dine skal bli bedre. De SKAL. Stå på, du er den tøffeste jeg vet om, og selv om det er forferdelig at du må tåle alle disse påkjenningene, vet jeg at det ikke knekker deg. Du kommer til å komme deg igjennom det.

Anonym sa...

Vil bare si at jeg tenker på deg.

Klem

Merete**

Anonym sa...

Hei Maren Sofie.

Kom tilfeldigvis over bloggen din tidligere i kveld, og nå ha jeg lest HELE!

Ufattelig hva du må gå igjennom... :-(

Sender deg mange gode styrkende tanker, og varme klemmer.

Tone i Trondheim

Anonym sa...

Krysser fingrene for deg og ønsker deg all mulig hell og lykke til! Kanskje jeg får invitere deg på fisketur når alt det vonde er overstått? :)