2018:

Obs:

For en del år siden ble jeg alvorlig syk, og det er det denne bloggen har handlet om - leukemien og meg. Jeg ble friskmeldt i 2015, og på tross av flere senskader som preger meg og livet mitt, har jeg det heldigvis (mest) fint i dag :)

Bloggen min blir liggende her, både for min egen del, og kanskje for din? Er det noe du lurer på, eller bare vil si hei, kontakt meg gjerne på mail:

marensofie86@hotmail.com


søndag 22. mai 2011

Crazy!

Herregud, jeg tror jeg, ærlig talt, er kommet i overgangsalderen. De sier så..at en gjerne gjør det etter transplantasjon, men.. Gah! HUMØRSVINGNINGER! Unnskyld til de som har med meg å gjøre i hverdagen! Jeg mener ikke å le overdrevent mye, for så i neste sekund å glefse som en illsint lemen.

ÆSJ.

Men, uansett, ellers er det jo bra. Det er faktisk himla bra, sånn "innvendig-organ-blod-messig", veit dere. Beinmargen min er frisk og fin, den produserer de cellene den skal, og blodverdiene mine er mer normale enn de har vært på mange hærrans (!) år (jeg kan overdrive på flere måter enn bare å le).
Til og med leveren min viser forbedringer, selv om jeg kjenner den mer og mer. Det trodde legen imidlertid kom av den leverblødningen jeg hadde i fjor sommer. Siden jeg har hatt veldig dårlig produksjon av friske celler i blodet siden da, har det tatt lang tid for alle "arbeiderne" å ta med seg det blodet inni leverkapselen som har koagulert. Det ligger nok godt pakka rundt leveren, og er ganske hardt, så det er ikke rart det presser og er litt ekkelt innimellom. Jeg får gjøre som jeg pleier; ta tida til hjelp.

Jada, så jeg er veldig fornøyd med prøvene, og jeg er glad for at de prøvene som har vært litt på ville veier begynner å nærme seg normalen. Midt oppi detta er jeg deppa som bare det, og jeg veit ikke hvorfor.

"Du har jo vært så heldig! Nå skal du være glad for alt du har overlevd!"

M-m.. Og tro meg, jeg synes jeg er heldig som har overlevd, men det er opp til meg å synes. Jeg vil ikke at noen andre skal si jeg har vært heldig, unnskyld, nå er jeg kanskje dust, men jeg synes det blir litt for billig, prisen har vært enormt høy.
Jeg er riiimelig følsom om dagen, og det kan til tider være som at jeg jakter på noe negativt mellom ordene som blir sagt. Jeg kan innbille meg at andre tenker de forventer ditt og datt, mener jeg klarer det og det, og orker så sabla mye. Egentlig så gjør de jo antakeligvis ikke det, og skulle noen gjøre det allikevel, så er det jo faktisk de som eventuelt blir skuffa. Da blir jo ikke deres forhåpninger oppfyllt enda, dessverre. Jeg har nemlig skrudd ned mine, jeg lever bare fra dag til dag. Men egentlig går jeg rundt og nesten skammer meg, og jeg veit, som sagt, ikke hvorfor..

Møkkahumørsvingninger.

På torsdag skal jeg på Ullevål og prøve å få hoppe av hormonpillene, detta var kanskje et hint om at det er lurt.

15 kommentarer:

  1. Hjelpes, mye som kom feil ut her.. Fikser det i morgen :) zzzz..

    Maren-Sofie

    SvarSlett
  2. Det skjønner jeg godt. Du har slettes ikke vært heldig. Og prisen du har betalt er høy!!!!!!

    SvarSlett
  3. Heier deg videre.
    Hver dag er din; synes du gjør riktig i å være i den her og nå, og ikke tenke så mye 'burde', 'skulle' og 'hva nå'.
    Men hadde det ikke vært deilig å bare bli transportert til 'normal' tilstand, med ideelle krefter, blodverdier og en meter langt hår. Men du er på vei; og du bestemmer veien.
    God klem fra Tine

    SvarSlett
  4. Jeg heier deg også videre!
    Følger bloggen din, men er ikke så flink til å skrive kommentarer.
    Fortsatt riktig god bedring!
    Hilsen Jorunn

    SvarSlett
  5. En som opplever sykdom er ikke heldig fordi om det kunne vært så mye værre. Heldige er de friske, de som bare ha bagateller å ergre seg over og tror de har bekymringer.
    Jeg har fulgt din blogg lenge. Du har en styrke jeg beundrer.
    e

    SvarSlett
  6. Ingenting feil her, bare ei flott jente som er ærlig! Skulle bare mangle om du ikke skulle si såpass, du har hatt en lang og beintøff kamp!

    Klem fra Telemarksdame som følger bloggen!

    SvarSlett
  7. Hipp hurra for alt som kommer "feil" ut! Hallooo! Du har kjempet en intens kamp i over 4 år! Det er jo først nå som du er kreftfri, at du kan begynne å bearbeide alt du har vært igjennom! Også skal du stable et liv på beina, et helt annet liv enn du drømte om før du ble syk. Le, gråt, bjeff! og bruk den tiden du må, på denne kronglete veien! Jeg heier på deg! og din rett til å stå opp for deg selv og dine behov! Wenche.

    SvarSlett
  8. Et fantastisk bilde du har lagt ut, du er bare såååå vakker!

    Ønsker deg alt godt videre!

    SvarSlett
  9. Ikke rart at humøret går litt opp og ned, tatt i betraktning det du har vært igjennom. Lov det! :) Meen.. nå er det sommer.. jordbær med fløte, svidd grillmat.. utekonserter.. utepils.. gode venner..

    Flott tykk manke har du fått og glimtet er tilbake i øynene. Det er bra!

    Ha en riktig fin sommer! :)

    SvarSlett
  10. Dette er normalt,det er først nå du kan ta innover deg det du har gjennomgått!!!
    Reaksjonene er så himla normale!
    Ting tar tid,-også i dette tilfellet!
    Du skal også tørre å kjenne på at dette vil vare....men jeg lover deg,-det BLIR bedre etter hvert!Arti å se deg med hår,-din tøffing!

    TOVE

    SvarSlett
  11. Hei!

    Skal du til Klækken i helgen? På seminar med Margen?

    Samboeren min skal nemlig spille der :)

    SvarSlett
  12. Nå først oppdaget jeg at du har lagt ut et nytt bilde av deg. Du er virkelig vakker! At humøret ikke alltid er helt på topp, hører nok dessverre med etter mange år med tøff behandling, nedturer og smerte. Fortsatt er dette så nært og overgang til et nytt liv er ikke gjort i en håndvending. Du sitter igjen med dyrekjøpt erfaring som gjør deg til det mennesket du er i dag. Det tar tid å bearbeide alt det vonde. Men tiden vil hjelpe deg, du kommer til å få dette på avstand, kroppen stabiliserer seg mer og mer og en ny normalitet vil ta over. Jeg heier på deg, Maren-Sofie. Du er et stort, vakkert og klokt menneske.
    Klem fra Mona

    SvarSlett
  13. Godt du har bloggen til å få skrevet ned hva du tenker. Selv om jeg ikke forstår på samme måte som du forteller (for jeg har jo ikke vært igjennom det samme), så føler jeg at jeg ser hva du sier. Håper og tror ikke det er mange som venter for mye, selv om det kan kjennes sånn ut :)

    Flott bilde du har lagt ut på bloggen her nå!

    Klem Lene

    SvarSlett
  14. Du er så vakker, og med inderlig styrke i øynene. Jeg beundrer deg.
    Hilsen Carina

    SvarSlett
  15. Hei Maren-Sofie =)

    For det første synes jeg det herlig å lese om hvordan helsen din har blitt så meget bedre. Hvis noen fortjener en "break" så er det deg.

    Videre så er jeg helt enig i det du sier om å være heldig. Du er kanskje heldig i statistisk øyemed med tanke på at blodkreft er svært farlig, men du er jo overhodet ikke heldig som ble rammet av en slik jævlig sykdom. Det er jo også slik at det finnes ikke noe bevis for noen skjebne, ikke noen gud; men det finnes mennesker. Og DU har vist at du er sterkere, modigere og mer bad-ass enn de fleste av oss.

    Du kanskje ikke noen grunn til å føle deg heldig, men stolt skal du være; med god grunn.

    Stå på videre =)

    SvarSlett