2018:

Obs:

For en del år siden ble jeg alvorlig syk, og det er det denne bloggen har handlet om - leukemien og meg. Jeg ble friskmeldt i 2015, og på tross av flere senskader som preger meg og livet mitt, har jeg det heldigvis (mest) fint i dag :)

Bloggen min blir liggende her, både for min egen del, og kanskje for din? Er det noe du lurer på, eller bare vil si hei, kontakt meg gjerne på mail:

marensofie86@hotmail.com


mandag 17. august 2009

Heiheiheihei!

Jeg er her enda, altså!
Kommer oppdatering så snart jeg får liiitt mer energi i tankegangene :)

onsdag 5. august 2009

Springsteen er Springsteen, but I'm THE BOSS!

Jeg har vært litt for snill med Springsteen, gitt. Nå tester han grenser som baaare det. Det har gått hardest utover mamma, siden hun har tatt seg mye av han den siste tida, men nå er jeg tilbake igjen.
Mamma er skikkelig oppbitt på hender og armer. Hun har hatt noen helt sinnsyke "kamper" med en valp som går fra nydelig og vakker, til å være en demon uten like! Vi har snakka med oppdretteren, og fått mange gode råd. Nå er'n under kontroll, hehe.
Uansett, jeg måtte bare skrive litt om det, for det er jo ganske komisk (tragi-komisk, får jeg vel kalle det). I går hadde jeg et skikkelig basketak med demonen, blodet spruta (til alle naboer: Vi dreper ikke bikkja, selvom det høres sånn ut!). Blodet var mitt (ja, nemlig, det er bikkja som nesten dreper oss!), og det er jo igrunn ganske ugunstig, i og med at, ja; jeg har jo fader meg blodkreft.

Legene mine på riksen ble oppringt, de lurte vel på hva i all verden jeg hadde drivi med nå. Ingen ny, rar bivirkning denne gangen? Hundebitt? Ja, den var jo forsåvidt ny.
Stivkrampesprøyte og antibiotikakur trengtes, og derfor skulle vi dra på legevakta i Drammen.

Skeptisk!

Verken legene, eller jeg, er veldig keen på at jeg skal rusle inn på noen legevakt for å få noensomhelst basselusker. Akkurat nå kan man vel ikke unngå å tenke på svineinfluensa. Den er grei å unngå, for min del (for å si det mildt).

Midt på parkeringsplassen, foran Drammen Sykehus, fikk jeg snakke med lege og ble satt stivkrampesprøyte på. Kikka folk rart? Ja. Var det hele litt komisk? Ja. Haha.
Var det god service? Ja! Tusen takk :)

Tror jeg har skrivi før om at det er godt å ha noe å glede seg til innimellom, så i går bestilte Katrine og jeg en tur med danskebåten. Enkelt og greit. Vi trenger ikke svære greiene for å ha det litt gøy. Reiser helga om en uke, så da håper jeg at jeg er i form. Gleder meg!

Ellers skjer det fint lite akkurat nå. Hodet er, som dere sikkert skjønner, mye bedre! Endelig.
I dag er jeg ferdig med Methotrexatepillene, reaksjonene har allerede så smått begynt å komme. Jeg er litt sår i munnen, men skyller med motgift for harde livet. Leste pakningsvedlegget på antibiotikaen jeg må ta, og der står det så flott "kan forsterke effekten av Metothrexate". Så fint da..eller. Æsj, håper ikke det.

Nå skal jeg gå og motta et stort, vått kyss av min nydelige demon :)

søndag 2. august 2009

It's a hairy night

Er det bare jeg som griner på Metallica-konsert, tro? De bare treffer noe så voldsomt. Konserten var, nok en gang, helt rå!

Ellers er formen ganske uforandra. Galskap!

I dag har det vært sommervær igjen, det hjalp litt på humøret. Har kost meg sammen med tantebarn, hundevoffer, familie og til og med vært på en liten båttur. I morgen (eller etterpå, gitt) skal jeg ta den siste kortisonpilla på endel uker. Thank you. Det tar fortsatt en god stund før alt er ute av kroppen, men bare å vite at jeg ikke skal ta det er fint.
På mandag begynner jeg på nytt med Methotrexate (den cellegiften man kanskje tror jeg kan være immun mot), så det blir spennende å se hvordan jeg reagerer i denna omgangen. Føler liksom problemene står litt i kø her, eller..utfordringene. Det høres litt mer overkommelig ut med utfordringer enn problemer.

Forresten! Jeg har hår! (Så får vi se hvor lenge det varer siden jeg "skrev det høyt" her nå). Herregud, jeg har hår! I dag gikk jeg offentlig uten hodeplagg for første gang på...ja, år!
Jeg har litt "viker" da, siden det vokser ganske ujevnt, men hey; litt hår er hår nok for enkelte, altså! (Tenk på den, dere med "dårlige hårdager"!) :)

Nå er det seint på natta, egentlig burde jeg sove, men jeg spiser sjokolade i steden. Det er sikkert godt for noe (?).

torsdag 30. juli 2009

Piller, tanker og Metallica

Noen få milligram med hvitt pulver, trøkka i pilleform. Det er virkelig merkelig, nesten litt fascinerende hva det kan gjøre med et hode?
Medikamenter er ikke til å spøke med, og er det noe jeg har fått respekt for de seineste årene er det virkelig det. All virkning har en bivirkning.

De siste dagene/ukene har vært tunge, skremmende og veldig vanskelige. Jeg har problemer med å forholde meg til alt og alle, og jeg kan jo bare tenke meg hvordan det føles for de som må forholde seg til meg. Monsteret. For det er virkelig det jeg føler meg som, et monster.

Det er vanskelig å skulle beskrive tankene så det er forståelig, for jeg forstår jo faktisk ikke selv. Flere etterlyser at jeg skal prøve å forklare bedre, prate om det eller skrive om det, men jeg veit rett og slett ikke hvordan å få det til. Akkurat nå er det time for time, noen ganger minutt for minutt, som bare må gjennomføres på best mulig måte.
I perioder må jeg liste meg for mine egne tanker, prøve å ikke vekke monsteret. Noen ganger tenker jeg at hodet snart sprenger, og den tanken kan jeg "dra langt".
Hvis jeg drar den langt nok, sprenger det til slutt da? Og om det hadde gjort det, hadde det vært greit? Hadde det vært befriende, å bare slippe? Påvirkningen av pillene gjør at svaret nå er; ja.

..det er ikke meg.

Jeg er veldig sliten i kroppen. Det er ikke vilt med muskler i skryte av. For et par uker siden gikk jeg på skauen med Springsteen, det gikk unna som bare det. I går kveld klarte jeg knapt å gå opp trappa når jeg skulle legge meg.

Nå er jeg i Svelvik hos mamma, og ved frokosten i dag snakka vi litt om hvilken tålmodighetsprøve denna behandlingen er. For meg tar det ekstra lang tid, og det er klart jeg vil få fram det, for det er jo andre dette går, og skal gå, lettere for. HELDIGVIS!
Men behandlingen på ALL er virkelig en tålmodighetsprøve, en veldig, veldig lang en. Jeg håper og ønsker så veldig at det skal gå lettere etterhvert, for de som kommer etter. Tenk om den kunne kortes ned, forenkles og forsterkes på samme tid.

I dag gjester Metallica Oslo igjen. Nå lader jeg batteriene så godt som mulig. Jeg skal, skal, skal! Det blir nok en heftig utladning av energi som aldri eksisterte i første omgang, men med god hjelp fra verdens beste Christian, skal vi på konsert i kveld!

lørdag 25. juli 2009

Det ække så greit

Jeg hadde tenkt å skrive noe om tilstanden, men fant ut at det ikke var så lurt, i fare for hva dere ville trodd om meg. Jeg er syk i hue.
Tanker som overhodet ikke skal være tenkt av en jente på 23, nei, ikke av noe menneske i det hele tatt tenkes. De er så vonde, så altfor, altfor vonde.

Det er medisinen som gjør detta, og det må jeg si til meg selv flere ganger om dagen.

Det er tøffe tak nå.

Hm, hva skal jeg skrive uten at noen blir bekymra da tro..
Jeg får hjelp og støtte, og den er god.