Så var planen klar, på en måte..

Skrivelysten har ikke vært helt på topp i det siste, jeg har liksom hatt nok med alle tankene.
På torsdag var jeg på riksen og begynte ny syklus med diverse cellegift og kortison, da er jeg nå i syklus nummer sju av tretten (hver på tre mnd).

Så er det altså avgjort, det blir ikke transplantasjon nå. I steden blir jeg veldig tett fulgt opp, så vi heller har transplantasjonen i bakhånd om det skulle blusse opp noe mer kreft enn det er i beinmargen nå. Siden jeg er i høyrisikogruppen, har jeg større sjans enn de i standard risiko-gruppen til å få tilbakefall. Det er derfor jeg føler at egentlig ingen av disse valgene, transplantasjon eller ikke, er noen gode valg, men det er de eneste jeg har. Det tredje alternativet er et ikke-eksisterende, jeg har da ikke tenkt å gi meg så lett! Det er veldig mye vanskelige tanker rundt dette, for jeg veit at om tilbakefallet kommer, så kommer det fort. Jeg er selvfølgelig veldig redd for det, siden det kan være vanskelig å behandle, siden jeg da først må i remisjon (være helt kreftfri), før de eventuelt kan transplantere meg. På den annen side, så er det vel også en liten lettelse oppi all redselen. Nå har jeg hvertfall en slags "plan" framover, jeg skal fortsette der jeg "slapp" i januar, da jeg fikk vite at de ville transplantere. Siden da har jeg levd i en helt uvirkelig situasjon, men nå skal jeg tilbake til den "vanlige" behandlingen.

Dessverre har jeg slitt mye med reaksjoner på cellegiften som jeg får i vedlikeholdsbehandlingen, så jeg er mye i dårlig form. Nå skal jeg i tillegg kjøres ekstra hardt, for å unngå tilbakefallet. Men som jeg sa til legen min på torsdag; jeg er heller skikkelig dårlig i to år, og blir helt frisk, enn å få "for lite" cellegift og at tilbakefallet kommer med en gang. All virkning har en bivirkning..

Selv om bloggen nå ikke blir retta helt mot transplantasjonen og det som egentlig var meninga, vil jeg gjerne fortsette å skrive litt. Det hjelper ihvertfall meg og få ut enkelte ting.. Jeg husker også at jeg var veldig opptatt av å lese om andre i samme situasjon (er vel fortsatt det, igrunn), så jeg håper den kanskje kan være til hjelp for noen andre der ute også :)

Kommentarer

  1. Masse lykke til MarenSofie! Jeg heier på deg! :)

    SvarSlett
  2. jeg håper virkelig at alt går bra og virkelig føler med deg...
    lykke lykke til, og fortsett å skrive <3

    SvarSlett
  3. weeeeeeeeeeee maren. gleder meg til aa se deg naar jeg kommer hjem. hihih. pass godft paa jokka og cossie voffen saa lenge. haha. haaper det gaar greit med deeeg.
    kleeeeeeeeeem

    lottepotta

    SvarSlett
  4. Bloggen er til nytte for mange, selv de som ikke er drabbet av kreft. Er selv nyansatt i Kreftforeningen, og selv om jeg personlig ikke har hatt kreft så er det viktigt for meg å sette meg inn i sykdomen. Du skriver bra og sterkt og jeg kommer til å følge deg i tiden framover. Ønsker deg lykke til, sørg for å bli frisk nå, så skal jeg fortsette jobben med å samle inn penger til forskning som kan hjelpe;)

    SvarSlett
  5. Hei

    Jeg er en dame på 42 år som har ALL
    er i vedlikeholdsplan runde 5.
    Ønsker å komme i kontakt med deg for en prat. Trenger å ha noen å snakke med, en som har den samme sykdommen som meg.
    Kansje vi kan hjelpe hverandre?

    SvarSlett
  6. Hei :)

    Send meg gjerne en mail på: marensofie86@hotmail.com

    Det gjør alltid godt å snakke med noen som veit akkurat hva en går igjennom. Håper du og alle andre har en god kveld :)

    SvarSlett
  7. jeg syns at det kjempe fint at du skriver her jeg! Og om det hjelper deg også er det jo bare enda bedre!:)
    <3
    klem vigdis

    SvarSlett
  8. Kjære Maren-Sofie!
    Ønsker deg alt godt gjennom denne vanskelige perioden. Sender mange gode tanker din vei! :)

    SvarSlett
  9. Du er fortsatt med oss i tankeme, og lykkeønskene om at dette skal gå bra har absolutt ikke minket!! Stå på! ;-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

LEUKEMI

Leukemi vs Myalgisk Encefalopati

19. oktober