Innlegg

Viser innlegg fra oktober, 2009

Small step for mankind, giant leap for me!

Detta blir altfor kort egentlig, MEN..

For tre år siden mista jeg evnen til å løpe. Hey, jeg mista faktisk evnen til å i det hele tatt kunne .

Jeg lærte meg å gå igjen, men det høyeste tempoet jeg har kommet opp i siden jeg var frisk, er lett jogg.

I dag løp jeg.

Smil :)

Akkurat nå har jeg ikke tid til å skrive mer, vi skal nemlig spise (høhø, føler den setningen er litt oppbrukt, eller?). Dessuten forstyrrer "han ene" på gruppa mi noe voldsomt her, skravler jo høl i hue på en stakkars sjel! (Haha, sorry, Henrik!) >:)

Kortisonabstinenser

I dag er vel første dagen jeg har sultfølelse etter jeg kom hit. Det av den enkle grunn at jeg droppa frokosten, for å få sove lengre. "Dagens ungdom". Neida, siden jeg ikke møtte til frokost, veit jeg jo egentlig ikke hvor mange som faktisk gjorde det. Det er jo mulig de eldre her liker å sove litt ekstra på sønda'n også.

Det er liksom "lite å gjøre" (nå er det helg da, er mer action til uka), men allikevel så går tida. Måltidene blir på en måte de faste holdepunktene, også gjelder det å fylle tida i mellom de. I går prøvde jeg noe jeg aldri har gjort før; spinning. Peeees. Men jeg klarte det! Holdt ut i 40 minutter, klapp på skulderen :)

På fredag var ernæringsfysiologen her. Det var et helt greit foredrag om mat, matvaner og sånn. Jeg synes det var veldig ålreit egentlig, for det var endel jeg "trodde jeg visste, men ikke visste helt allikevel". Vi skulle også lage litt mat selv, så mamma; jeg har laga blomkålsuppe fra bunnen av! Med litt hjelp, men …

Jada, neida - såå..

Det er jo litt vanskelig å "bryte isen". Det blir noen pinlige pauser og blikk i taket, men jeg tror vi kommer til å bli en fin gruppe her oppe. Jeg har verken tenkt eller lov til å si så mye om "oss", men vi er en liten gjeng på fem personer som skal være her sammen i tre uker.

Førsteinntrykket av stedet er igrunn veldig bra. De som jobber her er kjempehyggelige og virker trygge i det de driver med. Sånt betyr mye for meg.

Det er mange eldre her da (oh, yees..). Nå sitter jeg i et hjørne av en av stuene, og jeg får endel blikk fra noen som tydelig lurer på hva jeg har på fanget (altså, pc'n!). Så ja, det er litt sånn..nei, jeg skal ikke si det (eldresenterfølelsenoenganger). Hm?

Ellers spiser vi da. Jeg tror neppe jeg kommer til å sulte her oppe, for å si det sånn! Det er stadig måltider, og det er ikke akkurat småsnacks de disker opp med her. Det er buffèt til hvert måltid, med pålegg, supper, kjøtt, ost og (herregud) poteter. Hva skjer med poteter og sånne sted…

Kreften beveger seg

Jeg lider av noe normalt for en gangs skyld (?). Reisefeber!

Nå sover Springsteen litt, så jeg benytter sjansen til å spise frokost/lunsj/middag, eller hva man egentlig kaller det på denna tida. Jeg fikk sove, eller ihvertfall ligge i senga, litt lengre i dag. Hele den siste uka har det jo vært "rise and shine" for å møte opp på riksen.

Grunnen til at jeg har vært der så mye, er noen nye sprøyter som har fått sin plass i behandlingen. De skal settes i magen på omtrent samme tidspunkt hver dag, og siden det er cellegift (og jeg er feig, blabla, åssån), har jeg måttet reise innover for å ta de der, i steden for å eventuelt ta de på meg selv.

Sprøytene var jeg ferdig med på søndag, og i går var det inn igjen for ny "vanlig" kur. Det er den siste intravenøse kuren jeg har i denne syklusen, og den er, som alltid, helt jævli'! I går var altså en "ikke-dag".

Eller, egentlig; i går var jo absolutt en "dag". Det var jo faktisk hele tre år siden jeg fikk …

Venter på en ny, bedre dag

Et lite sukk fra sofaen, jeg er i virkelig dårlig form etter dagens kur, og detta blir litt mer aktivitet enn jeg egentlig klarer akkurat nå. Hehe.

I dag er altså dagen. Tre år har gått. Det er, jeg veit ikke.. Hm. Jeg har egentlig veldig mye å fortelle nå, men ja, formen..!

Håper å skrive litt mer i morgen, hvis ikke så er det vel fare for at det blir en gooood del blogging fra Landaasen. Jeg håper ihvertfall på det, vil gjerne dele opplevelsene mine derfra med dere!

Tusen takk for alle tanker i dag, dere er så go'e!

Forresten; det er flere som spør meg om Regine. Jeg har ikke ord. Det er vondt og urettferdig. Oppfordrer alle til å titte innom bloggen hennes. Hun er, ja..det var de ordene da. Tenker så fælt på deg, Regine.

Alt som fikser seg, det er fint.

Mobilavhengig.

Nå har jeg fått skaffa meg en ny, makan til effektivitet er jeg sjeldent borti (når det gjelder meg selv, that is).
Merker at mobilen har mye å si i hverdagen. Egentlig har jeg telefonskrekk; jeg hater å snakke i tlf!
Inntil videre er jeg fornøyd bare jeg klarer å sette den på lydløs, blir helt redd av sånne tekniske duppedingser blanda med (u)logiske kortisontvangstanker. Men nå er jeg ihvertfall mulig å nå, eller..for noen.

Denna uka har vært rimelig tøff, altså. Jeg har en skikkelig reminder til meg selv nå, og det er at "sprøyteuka" i neste syklus skal være planfri! Hodet blir fullt av vas bare jeg mister en liten tanke utenfor panserhue (hodet mitt føles som et panser, tror jeg, det er så "sprengt" og oppblåst at det strammer i kinnene).
Jeg har vært på riksen hver dag, og enda skal jeg troppe opp både lørdag og søndag. Ikke noe helgefri her, nei. Blodverdiene mine har liggi altfor høyt i det siste, så vi kjører hardt nå. Fra og med neste uke regner…

Morgenfryd på riksen

Mannen som sitter i kassa i kantina på riksen, satt klar med de 16 kronene jeg skulle ha igjen i vekslepenger da jeg betalte maten min i stad. Han visste nemlig fra i går at jeg hadde en 50-lapp i lommeboka. Hm, da har jeg kanskje vært der nok denna uka, eller? Hvordan visste han forresten hva jeg skulle ha..? De hadde jo ikke flere kokosboller i dag!

Noen hadde bytta om på lokkene der det står om eggene som ligger i kjelene er bløt- eller hardkokte også. Jeg følte for å bite meg hardt i leppa, hviske noen små, vakre gloser og begynne å grine idèt egget mitt plasserte seg pent i en dam over Aqua-Lene, på forsiden av VG. Det holdt ikke helt, og det glapp et hardt "nei, for helvete" ut av munnen min. Barnefamilien til venstre for meg ble ikke overbegeistra, men jeg fikk ikke gjort annet enn å sende et litt unnskyldende blikk og gjemme meg bak avisa.

Åh, jeg er så stappa av kortison nå.

Bare sånn for å toppe morgenstemningen på riksen, skulle jeg ringe hjem for å høre hva som sto …

Burde-burde, skal-skal, må-må

Da er kommentarene "up and running" igjen :)

Jeg føler kvaliteten på bloggen daler med formen. Beklager det, men det er litt mye om dagen. Eller, egentlig er det vel ikke så mye; men det som er, er mer en nok! (Det går treigt på endel fronter nå, folkens. Bær over med meg!) Merkelig det der, hvordan en bagatell eller bare et bittelite gjøremål kan blåse seg opp til å bli noe så enormt stort!

I helga var jeg på motivasjonskurs sammen med Ungdomsgruppa i Kreftforeningen. Vi var en liten, men god, gjeng som reiste avgårde inn i skauen ved Gardermoen (haha!). Det ble en vellykka helg, med mye latter og moro. Vi fikk diverse utfordringer vi skulle løse sammen i team, var på kanotur og spiste knallgo' mat. Selvfølgelig fikk vi prata litt "fag" også, og lagt noen nye planer for UG. Det blir spennende, og jeg brenner så innmari for detta!

Denna uka skal jeg på riksen hver dag for sprøyter med cellegift. Det blir slitsomt merker jeg, men jeg får rett og slett ta det som de…

Borte bra og nok er nok

I morgen reiser jeg bort en tur, skal på et kurs sammen med Ungdomsgruppa i Kreftforeningen.

Siden jeg ikke har mulighet til å følge med på hva som kommer ut i kommentarfeltet når jeg er borte, vil jeg sette på en "godkjennings-greie", så kommentarene jeg vil publisere blir ikke lagt ut før på søndag kveld.

Detta er litt kjipt, synes jeg, men jeg håper dere forstår hvorfor.

Takk for alle støttende kommentarer, håper dere får en fin helg! :)

Den rosa måneden

Brystkreft har fått sin egen måned; oktober. Dette er en flott måte å gjøre folk oppmerksomme på denne krefttypen. Sjekk ut www.rosasloyfe.no for å lese mer og støtte aksjonen.

I går var en slitsom dag. Det skjedde en god del, men det viktigste var vel cellegifta og beinmargsprøven. Jeg er spent på prøvesvarene, men de kommer som vanlig ikke før om noen uker. Forhåpentligvis er det mulig å tyde det ordentlig denna gangen.
Jeg føler at jeg begynner å få litt "dårlig tid", helst skal jo prøvene være kreftfrie før behandlingen min er ferdig. Er de ikke det, er framtida plutselig enda litt mer usikker. Jeg synes jo igrunn den er usikker og uforutsigbar nok, selv om jeg skulle være kreftfri den dagen jeg er ferdig.
Det blir endel tanker rundt det der, men jeg har bestemt meg for å se an hva prøvene viser nå, før jeg begynner å ville ha svar på hva som faktisk skjer videre hvis jeg ikke blir kvitt driten. Egentlig tror jeg vel det blir litt "vi får ta det som det kommer", o…

Det kommer en dag i morgen

Dette blir bare en bitteliten oppdatering, for jeg..gidder ikke skrive mer akkurat nå. Hehe.

Jeg har hatt en fin helg med hyggelige mennesker. Kost meg masse!

I kveld kjenner jeg det "snurper seg til" litt, gruer meg til i morgen. Det er oppstart av syklus nummer 11 (av 13, det er jo helt vilt!), og jeg skal ha både cellegift intravenøst + at jeg begynner på tre uker med kortison. Jeg trenger vel ikke si så mye om hva jeg tenker om det, egentlig.