Broken, beat and scarred

Innlegget under, som er skrevet i november 2013, kunne vært skrevet i dag. Trist, men sant.

Tiden viser at det har gått over ett år, men jeg befinner meg på samme sted.

Det er rart å lese i bloggen min. Den ligger her som et dokument på hva jeg har opplevd, men det er vanskelig å forstå at det faktisk er meg selv jeg leser om. Med min nåværende psykiske tilstand hadde jeg ikke klart å takle det jeg leser om at "denne personen" har gjennomgått. Hun virker svak og sterk på en gang. Henter seg selv opp av mørket, bruker humor i alvoret, smiler i tårene, bevarer roen i redselen.

Nå føler jeg meg bare utslitt og ødelagt. Leukemien kom, banka meg opp, stakk av og lot meg ligge. Jeg har reist meg flere ganger, men for hver gang jeg faller blir det tyngre å stable seg opp igjen. Nå er jeg i knestående, knapt nok det.

Jeg tenker mye på hvordan livet mitt hadde vært om jeg aldri ble syk
- uten at det har noe særlig annet for seg enn at jeg blir mer lei meg.

Sånn er det altså nå (enda). Men så har jeg jo alltids håpet da. Det har jeg.

..også har jeg heldigvis Springsteenvoffen. Han har det veldig bra, og er verdens besteste trøstekompis :)








Kommentarer

Inger sa…
Kjære Maren-Sofie.
Sender deg en god klem og håper at det snur og går oppover. Ingen ord kan trøste, men en god dag og følelsen av uendelig glede er mitt ønske for deg.
Jeg skal krysse alle mine fingre for akkurat det!
God klem til deg og boffen
Stian sa…
Through black days, through black nights
Through pitch black insights
Breaking your life, broken, beat and scarred
But you die hard!

Jeg håper Hetfield snart er ferdig med å skrive en ny sang på et nytt album som kan symbolisere din nye start. All the best!
Anonym sa…
Tusen takk, Inger og Stian :)

Ja, vi får håpe på et nytt album snart! Jeg har bestilt billett til Ullevi i august og skal ligge i hardtrening (les; lading) for å få til det :)


Maren-Sofie

Populære innlegg fra denne bloggen

LEUKEMI

19. oktober